Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det norske klubbmusikkåret 2023 pekte fremover og bakover, i full sirkel som en plate på DJ-ens vinyltallerken

Runddans

AnmeldelseOppsummeringMartin Bjørnersen15. desember 2023

SE TORSKENS KONSERTRIGG: Bjørn Torske AKA Ismistisk, live med stasjonær PC på Rockefeller i Oslo, 1995. FOTO: DJ Spacebear/HMD Records

Klubbmusikken pleide å være det mest uttalt futuristiske av alle musikkverdenens hjørner, desto mer om man snakket om techno spesifikt. Men det er flere år siden nostalgien for svunne gullaldre inntok den spesialiserte elektroniske dansemusikken. Og den særnorske, skjeggete kosmiske discoen har for lengst fått sølvrevete skjær. 52-åringen Bjørn Torske hadde selv rukket å bikke tretti da hans særegent skeive skrangledisco ble en sentral byggesten i denne sub-sjangerens barndom.

Marthe Lea har flyttet fra storbyen. Det låter befriende bra.

Herlighet, frihet

AnmeldelseAlbumChris Monsen15. desember 2023

MARTHE LEA BAND: Frontes av saksofonist og komponist Marthe Lea. Foto: Nicki Pezeshki

Marthe Lea Band

Herlighetens vei

Album

Motvind Records

En følelse som treffer meg når jeg i det siste har hørt på «Herlighetens vei», det nye albumet til Marthe Lea Band, er en fornemmelse av frihet. Det er ikke formmessig frihet jeg har i tankene, egentlig, selv om bandet på enkelte av albumets ni spor også tar av i frigjørende retninger. Nei, det er mer i bildemessig forstand: Den type frihet man kan føle ved å sykle på en landevei en solskinnsdag med lett bris strykende over ansiktet. Eller den man får ved en frydefull ringdans ute på en eng (gitt at man liker å danse).

John Francis Flynn tøyer i forestillingene om det irske, og det med hell.

Irsk kulturkamp

AnmeldelseAlbumAslaug Olette Klausen15. desember 2023

VIDEREBRINGER: John Francis Flynn tar tak i den irske musikkarven og gjør den høyst aktuell. Foto: Ellius Grace

John Francis Flynn

Look Over the Wall, See the Sky

Album

River Lea Recordings

Shane MacGowans nylige bortgang gjør noe med lyttingen av landsmann John Francis Flynns andrealbum. Ikke minst fordi Flynn avslutter med å tolke «Dirty Old Town» – skrevet av Ewan MacColl, popularisert av The Dubliners og mest kjent i The Pogues’ versjon.