DebattHår

Frelserens manke

Kees de Groot (Religionssosiolog)
FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP

Vi må snakke mer om hår hvis vi vil forstå hvorfor høyrepopulister har blitt så populære (Klassekampen 8. desember). Det er jeg helt enig i. Men det må utdypes. Som Dalila visste: hår gir makt (og derfor klippet hun Samsons lokker). Hår kan gi en eksentrisk posisjon, og akkurat det trenger du hvis du vil ha tilgang til den personlige kilden til makt som kalles karisma: løftet om at akkurat denne utrolig spesielle personen kan løse alle problemer. Når samfunnets orden vakler og tillit til kunnskap, religion og politikk svekkes, kan vi kun stole på en som står utenfor etablissementet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skattelette

Pensjonist­fellen

Høyre vil gi tusen kroner måneden i skattelette til de som jobber, mens vi som er pensjonister ikke skal få noe. Lurer på hvor mange tusen pensjonister som hver måned fram til valget vil melde flytting fra Høyre til FrP?.

Kim Pilgaard
Studentøkonomi

Hvorfor stemmer studenter Frp?

En fjerdedel av norske studenter ville stemt Frp. Gruppen som vanligvis heller mot venstresiden, har plutselig et ytre-høyre parti som sitt største. Jeg har reflektert grundig rundt dette, tatt på meg forskerbrillene og kommet frem til flere hypoteser. Hypotese 1. Studenter er leie av å studere.Utdanning innebærer utallige timer på lesesal, tidlige morgener i tørre forelesninger, og angstfylte eksamensperioder. Selvfølgelig vil flere studenter bli lei av studieløpet, ønske det over så kjapt som mulig. Men man kan jo ikke bare avslutte studiene sine uten videre, det er både feigt og du sitter igjen med mer lån og mindre stipend.

Magnus Holger Obrestad Stenroos
Boligpolitikk

Utleierne raner Lånekassen

Hvor mye av lånekassens studiestøtte går rett i lomma på rike utleiere? For ikke å snakke om hvor mye av studentenes lån som går til å nedbetale utleieres lån? Norsk Studentorganisasjon melder at det mangler 14.000 studentboliger for å oppnå det ganske forsiktige målet om at 1 av 5 studenter skal kunne bo i studentboliger. Per nå er fullt lån og stipend for et studieår på Universitetet 166.859 kr. 66.744 i stipend og 100.115 i lån. Hvis vi tar utgangspunkt i min egen leie på 5700 kr i måneden (som er betydelig lavere enn dagens markedspris) så betaler jeg 68.400 kroner i året for å bo, utenom strøm og internett. Dette går rett i lomma på en mangemillionær, og som vi kan se fra regnestykket så er det hele stipendet, pluss litt av lånet. Resten, som da blir mitt lån, er det jeg må bruke til å kjøpe mat, strøm, nett, bussbillett og alt annet man trenger. Som vi vet (og som vi kan se av tallet 166.859 kr i året) så er ikke lånekassens bidrag nok til at studenter kan overleve, så 9 av 10 studenter har lønnet arbeid ved siden av studiene. De må altså jobbe for å ha råd til å overleve, siden alle stipendpengene går rett i lomma på utleierne deres. Utleierne er et eksempel på privatpersoner med sugerør ned i statskassa. Man kan så klart skylde litt på det offentlige selv.

Maria Refsland