DebattHår

Frelserens manke

Kees de Groot (Religionssosiolog)
FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP

Vi må snakke mer om hår hvis vi vil forstå hvorfor høyrepopulister har blitt så populære (Klassekampen 8. desember). Det er jeg helt enig i. Men det må utdypes. Som Dalila visste: hår gir makt (og derfor klippet hun Samsons lokker). Hår kan gi en eksentrisk posisjon, og akkurat det trenger du hvis du vil ha tilgang til den personlige kilden til makt som kalles karisma: løftet om at akkurat denne utrolig spesielle personen kan løse alle problemer. Når samfunnets orden vakler og tillit til kunnskap, religion og politikk svekkes, kan vi kun stole på en som står utenfor etablissementet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ungarn

Mye å lære av Ungarn

Budapest – hovedstaden i hjertet av Europa, mellom vest og øst – har dyrebar kunnskap både historisk, politisk og kulturelt, som vi trenger å lære av. Den farlige splittelsen mellom vest og øst i verdier og tankegang må overvinnes. Skadene vi skaper nå, økonomisk og politisk, vil ta flere tiår å gjenopprette. Derfor lurer jeg: Har vi virkelig tid og økonomi til dette? Den ungarske regjeringen har prøvd å bremse utviklingen siden starten av krigen mot Ukraina. Men ingen vil lytte. Brussel har bestemt seg for at Ungarn er for «autokratisk» til å kunne bidra til demokratisk politikk.

Sophie Matlary
Offentlig debatt

Redigering er ikke sensur

Stig Frølands merkelige lesning (20. juni) av mitt innlegg 16. juni om hvordan media og vi andre skal møte framvoksende høyreekstreme bevegelser, virker preget av noe som er en utbredt misforståelse i de samme miljøene: Dersom man ikke blir kontinuerlig invitert inn i alle rom og får tale fritt og uimotsagt overalt alltid, har man ikke ytringsfrihet. Mari Skurdals leder 21. juni viser også noe av utfordringene med offentlig debatt som sannhetssøken. Den blir gjerne ikke presis nok, og man ender opp med å argumentere mot litt andre ståsteder enn de som faktisk er presentert. Jeg tar nemlig ikke til orde for sensur. Jeg tar til orde for at redaktørstyrte medier redigerer.

Ronny Kjelsberg
Matproduksjon

Tåke­leg­ging

La oss si at du bygger nytt melkefjøs til 20 millioner og – for å gjøre det enkelt og pedagogisk – at du får fem millioner i støtte fra Innovasjon Norge og får lokalbanken til å finansiere resten med et lån med løpetid på 30 år (med pant i noe annet du eier). Du har uansett satt en kapital på 20 millioner i arbeid. Du har investert i noe som kommer til å synke i verdi. La oss videre si at kontantstrømmen fra verdiskapingen som skjer i fjøset (via markedsinntekter og statlige tilskudd) dekker lånekostnader og et vederlag for arbeidsinnsatsen på nivå med resten av samfunnet. Dette er en høyst optimistisk antakelse. Realiteten er en annen for de aller fleste. Når 30 år har gått og banken har fått tilbake pengene sine – og litt ekstra for risikoen den tok – er fjøset nedslitt og har en restverdi på null. De 20 millionene du satte i arbeid er borte. Avkastningen er null. Og hadde du puttet egne penger inn i prosjektet hadde disse vært borte for lengst.

Anders Nordstad