DebattHår

Frelserens manke

Kees de Groot (Religionssosiolog)
FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP

Vi må snakke mer om hår hvis vi vil forstå hvorfor høyrepopulister har blitt så populære (Klassekampen 8. desember). Det er jeg helt enig i. Men det må utdypes. Som Dalila visste: hår gir makt (og derfor klippet hun Samsons lokker). Hår kan gi en eksentrisk posisjon, og akkurat det trenger du hvis du vil ha tilgang til den personlige kilden til makt som kalles karisma: løftet om at akkurat denne utrolig spesielle personen kan løse alle problemer. Når samfunnets orden vakler og tillit til kunnskap, religion og politikk svekkes, kan vi kun stole på en som står utenfor etablissementet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Musikk

Gammal graut og ingen rock

Strålende idé med ny norsk låt-kanon etter 2000, som Klassekampen presenterte i avisa 5. september. Håper en diskusjon kan virvle opp en del av geni-strekene som ikke kom med. Den beste og vakreste norske låten etter 2000, «Fremmed» med Folk&Røvere, kom ikke med. Men den var kanskje for rå, direkte, litterær? Ingen av topp 25-låtene er så catchy som Ulf Nygaards suverene låt. På Klassekampens liste burde Tønes vært på topp, klart mest original av de 25 låtene. Det er knapt et rockeband i sikte på topp 25-lista.

Børre Haugstad
Mineralutvinning

Det haster å bygge opp en norsk mine­ral­in­dustri

Norge er rikt på mineraler, metaller og sjeldne jordarter. Bergindustrien var en av de første industriene i landet, og sølvverket på Kongsberg var utgangspunktet for vårt første høgskolermiljø. Norges Geologiske Undersøkelser – NGU – ble etablert allerede i 1858, og NGU har gjort en grundig jobb for å kartlegge ressursene i Norge. I tillegg har vi i petroleumsindustrien bygget opp en enestående kompetanse på både geologi, geofysikk, boreteknologi og teknisk avansert utnyttelse av ­undergrunnsressurser. I en verden der industrien skriker etter tilgang på ­mineraler, har Norge derfor et utgangspunkt for å kunne bygge opp en sterk internasjonal posisjon som mineralutvinner og -foredler, som gradvis også kan overta kompetanse og kapasitet fra petroleumsvirksomheten. Det mangler ikke på fagre ord. Men realitetene er mer grimme. I dag er det i hovedsak utenlandske spekulanter som har fått tilgang til disse nasjonale ressursene.

Trygve Tamburstuen
Ukraina-krigen

Angrep er sjølv­for­svar

Arild Rønsen, takk for svar i Klassekampen 4. september, og for støtta til luftforsvar. Dessverre er ikkje det nok. Hovudpoenget mitt er at når Rønsen vel å sidestille Russland og Ukraina ved å påstå at begge no går etter sivile mål, så er det feil, og det dekker over kva brotsverk russisk imperialisme dagleg gjer seg skuldig i. Det er difor Støre som har rett, ikkje Rønsen. Russland skil ikkje mellom sivile og militære mål, har aldri gjort det, og kan heller ikkje, som Rønsen seier, «ha mista av syne» forskjellen. Når Rønsen påstår at Wildberries er eit sivilt mål med så enkle argument som at «selvfølgelig kan elektronikk brukes av soldatene, som også helt sikkert trenger klær, sko og matvarer», ser han forbi at det er grundig dokumentert at Wildberries fungerer som ein logistikkhub av (også) militært utstyr. Nyheitsbyrået Associated Press har gått gjennom «dual-use»-varer, og viser at det blir reklamert for «SVO» (special military operation).

Gro Byrkjeland