DebattHår

Frelserens manke

FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP FOTO: Remko de Waal, NTB / ANP / AFP

Vi må snakke mer om hår hvis vi vil forstå hvorfor høyrepopulister har blitt så populære (Klassekampen 8. desember). Det er jeg helt enig i. Men det må utdypes. Som Dalila visste: hår gir makt (og derfor klippet hun Samsons lokker). Hår kan gi en eksentrisk posisjon, og akkurat det trenger du hvis du vil ha tilgang til den personlige kilden til makt som kalles karisma: løftet om at akkurat denne utrolig spesielle personen kan løse alle problemer. Når samfunnets orden vakler og tillit til kunnskap, religion og politikk svekkes, kan vi kun stole på en som står utenfor etablissementet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Helse

Når Eia får definere kvinne­helse

Når man leser om VGTV-serien «Harald og sytepavene» er det vanskelig å overse hvordan Harald Eia i sin tid fikk en plass i kvinnehelseutvalget. Han har i årevis snakket ned kronisk syke, latterliggjort kvinners helseplager og selv og har skrevet rett ut i sin artikkel «Menn som elsker menn» at han bryr seg mer om menns meninger enn kvinners. At nettopp han ble valgt inn i kvinnehelseutvalget er nok ikke en tilfeldighet, men et kalkulert valg av myndighetene. Eia representerer en retning som flytter fokus bort fra biologiske forklaringer og over på psykologiske modeller. Det er praktisk for staten: hvis smerte og sykdom forklares som «feiltolkning av hjernen», kan man rettferdiggjøre mindre behandling, lavere rettigheter og mer ansvar på den enkelte pasient. Dette henger sammen med det sterke fokuset serien hadde på pasientenes uførekostnader. I serien pakkes dette inn som forståelse, men hva slags forståelse er det egentlig, når legene alltid har rett og de som er syke bare har «misforstått kroppen»? Når det fremstilles som medfølelse at de må trene seg til å ikke føle symptomene lenger? Det er ikke vanskelig å se hvor farlig det kan bli for dem som faktisk har en underliggende, uoppdaget sykdom. Og det er ikke greit at helsevesenet virker å bruke psykologiske forklaringsmodeller som et økonomisk verktøy.

Informasjonskrig

Hva er desin­for­ma­sjon?

Det er vanskelig å forstå hva forskerne Tereza Østbø Kuldova og Jardar Østbø mener i deres kronikk 9. september. Slik jeg leser teksten deres, kan de viktigste punktene oppsummeres slik: 1) Det er vanskelig fastslå hva desinformasjon egentlig er, 2) det viktigste for å bekjempe desinformasjon er kunnskap, 3) dannelse er kunnskap og 4) dannelse er et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Forskerne mener derfor at institusjoner som fremmer kunnskap, må styrkes. Her nevnes blant annet redaktørstyrte medier, skoler, bibliotek og museer. Jeg er enig i at disse viktige brikkene i samfunnet må styrkes. Men når det ikke er noen reell enighet om hva desinformasjon er, er det samtidig vanskelig å vite hva man egentlig kjemper for.

Venstresiden

Dette lover godt!

Jonas Gahr Støre forbinder tutti-frutti med smågodt. For oss som er litt eldre, er det en fengende rockelåt av Little Richard. Jeg ble aldri lei av å spille Elvis-versjonen, men det finnes også mange andre drivende utgaver. Om den nye venstresamarbeidet får samme fart og fremdrift, blir spennende å se. Det avhenger av et levende samspill mellom krav, kompromisser og fantasi til å finne helt nye løsninger som svinger.