Frelserens manke

Braanens smale sik­ker­hets­for­stå­else

Bjørgulv Braanen bruker Klassekampens leder 7. januar til å argumentere mot at det er noe i den nye sikkerhetssituasjonen som tilsier at Norge vil være tjent med å melde seg inn i EU. Dette mens Ukraina-krigen fremdeles pågår og altså noen dager etter at Trump utvetydig demonstrerte sin manglende respekt for lands suverenitet i Venezuela, samtidig som han kommer med utvetydig trusler om å ta Grønland. Braanen argumenterer militært og overser at Europa, sammen med Canada, står aleine igjen som forvaltere av en regelbasert verdensorden, en orden Norge som en liten nasjon er helt avhengig av. Europa står igjen som ei øy i kamp for demokrati, menneskerettigheter og rettsstat i en verden der den sterkeste rett gjelder. «Viktige nasjoner som Canada, Storbritannia, Norge og Tyrkia er som kjent ikke med i EU», skriver Braanen. Å lene seg på det autokratiske Tyrkia i sikkerhetspolitikken i nordområdene virker ikke umiddelbart betryggende. Hvilken interesse Tyrkia skulle ha for tryggheten for Svalbard i et Nato som har falt fra hverandre, noe som er en åpenbar mulighet om Trump tar Grønland, er ikke innlysende. Like lite innlysende er det at EU-motstandernes snakk om et nordisk forsvarssamarbeid er lite annet enn luft.