Kommentar

Stillhet, oversatt

I Jon Fosses teaterstykker er det i pausene det avgjørende foregår, skriver Jon Fosses tyske oversetter.

Bergen, juni 1995. Jeg går forbi teateret, som alltid tar jeg en kikk på hva som spilles. En bildeplakat viser blant annet en pen ung mann i skinnjakke. Klærne hans, holdningen og de andre karakterene han er omgitt av på scenen viser tydelig at han er et fremmedlegeme iblant dem. Hva slags stykke kan dette være? Det er Jon Fosse, «Namnet». Spontant tenker jeg: Interessant, så denne merkelige forfatteren skriver teater nå? Dette må jeg få med meg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.