Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I Jon Fosses teaterstykker er det i pausene det avgjørende foregår, skriver Jon Fosses tyske oversetter.

Stillhet, oversatt

Bergen, juni 1995. Jeg går forbi teateret, som alltid tar jeg en kikk på hva som spilles. En bildeplakat viser blant annet en pen ung mann i skinnjakke. Klærne hans, holdningen og de andre karakterene han er omgitt av på scenen viser tydelig at han er et fremmedlegeme iblant dem. Hva slags stykke kan dette være? Det er Jon Fosse, «Namnet». Spontant tenker jeg: Interessant, så denne merkelige forfatteren skriver teater nå? Dette må jeg få med meg.