Stian Orm var så utag­erende at han endte opp på barne­hjem. I dag forsker han på sin egen diagnose.

Spennet i spekteret

Den store dagen: Stian Orm sitter i en taxi på vei til Universitetet i Oslo, hvor han skal forsvare sin doktorgrad i psykologi. At det var slik det skulle gå, var det ingen som trodde. Som barn var det så vanskelig for Orm å oppholde seg i et klasserom at han knapt fikk skolegang.

Stian Orm har ikke sovet i natt. Han sto opp med en dundrende hodepine, slukte noen Paracet og tok på seg sin fineste dress. Nå står han i auditorium tre på Psykologisk institutt på Blindern, så nervøs at han ikke helt vet hvor han skal gjøre av seg. Men bevegelsene er rolige når han blar gjennom notatene sine, tar en slurk vann og fester en mikrofon rundt hodet.