Intervju

Ut i naturen

Å vera miljøaktivist er eit maraton, ikkje ein sprint, meiner Björk.

SJØDYR: «Det er ikkje nok å berre fokusera på ein ting. Vi må gjera alle tinga», seier Björk om klimakampen. Foto: Vidar LogiSJØDYR: «Det er ikkje nok å berre fokusera på ein ting. Vi må gjera alle tinga», seier Björk om klimakampen. Foto: Vidar Logi

Eit av årets beste låtslepp var også eit av årets mest uventa: Björk og Rosalia gir ut ein … lakselåt? Jo då, i oktober kom nyheita om at dei to avantgardistane hadde foreina krefter for å retta merksemd mot det dei meiner er Islands lusne lakseindustri. På Instagram la Björk lite imellom: «When icelandic and norwegian business men started buying fish farms in the majority of our fjords, it was a big shock and rose up as the main topic this summer (…) this has already had devastating effect on wildlife (…)»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.