Denne historien begynner med at flere i familien hater Posten Norge. Et litt oppgitt, trøtt julehat. Først ryker avisleveransene og lørdagsposten, og snart blir det enda færre dager med postombæring.
Allerede abonnent? Logg inn
Iblant gripes jeg av denne sterke trangen til å skrive ned hva jeg har sett, hørt og tenkt. Notatappen er derfor et mylder av hva som plutselig falt meg inn i øyeblikket: grip det før det er hinsides! Vi tenker visstnok flere tusen tanker hver dag. De fleste tanker forsvinner – heldigvis: Det er mye kokkeliko i topplokket på oss alle. Det gjelder å gi slipp på de verste tankene. Noe holdt vi likevel fast ved fordi vi tenkte tanken var så viktig. Her kommer det skjellsettende utvalg fra notatbokhistorikken (samtlige tanker har jeg ikke oppsøkt siden): Mest går det i «tomat, brød, egg», en gjenganger på handlelista jeg ikke engang behøver å minne meg selv på. 10.
KråkaI min gate bodde alskens underfundige mennesker i oppveksten. Det var voksne og barn, nye og gamle landsmenn, skeive og streite. Det var Grete med to gneldrende hunder og katte-Kari ved siden av. Det var Tommyen som solgte hasj, og Piddien som kjøpte det. Det var staute-Stig og jatte-Jarle, ikke han som elsket Yngve, men både sveisen og stemmen var lik. Det var Hans i rullestol, studenter som hadde samleie uten gardinene trukket for og en litauisk familie som i realiteten kom fra Polen. Min bror bygget trehytte, naboen hoppet på trampoline og jeg spilte dibb-dabb med grine-Trine, som hadde både hund, katt, fisker og en stefar hun kjeftet på. Her bodde en tidligere NM-mester i kappgang, og gata huset også et studentkollektiv som stjal «Utsikten» til gamlefar litt lenger oppi høgget (de som vet, de vet). Det var kattene Slim, Shady og Lurifax Max, rødlistede pinnsvin og en sjelden gang tumlere i det fjerne.
UlvemorMitt fødeår er 1999 - det stod derfor skrevet i stjernene, eller mine hender, at der, ja, der skal det fra cirka fylte 10 år alltid ligge en duppedings klar til å fange øyeblikket og dele det. Dette har forringet min evne til å fortelle historier, tror jeg. I stjernene stod det også skrevet at jeg skulle vokse opp på gård med sauer, griser, hester og høner. Hver vår skjer dette underet: lammingen. Det kan ikke overdrives med hvilken fascinasjon et barn overværer dette: ut av søya kommer det et lam. Ofte to! Øynene trillet ut av hodet på meg! En av disse vårene hadde jeg fått kloa i mammas digitalkamera. Jeg dokumenterte alt ivrig. Så kom våren og lammingen med den. Det ble rabalder, for det var en søye som hadde fryktelig med smerter.
Kråka