Denne historien begynner med at flere i familien hater Posten Norge. Et litt oppgitt, trøtt julehat. Først ryker avisleveransene og lørdagsposten, og snart blir det enda færre dager med postombæring.
Allerede abonnent? Logg inn
I 20-åra er vennegjengen noenlunde på samme sted, i det at vi møtes fast for å drikke øl og snakke om de tingene som hører 20-åra til. Nå har vennegjengen bikket 30 og samtalen har tatt en (i mitt syn) overraskende brå u-sving. De sier: Ja, for man er visst ekstra fruktbar rett etter man slutter på prevensjon. Og jeg svarer: Å ja. Ja, for nå er fosteret på størrelse med en oliven, sier de. Jaha, sier jeg. Ja, for nå var det jammen lurt at de planla å kjøpe leilighet med et ekstra soverom, for tanken på å flytte nå! utbryter de.
Millennial_kvisserFørste, andre og ørtende juleselskap er over, og det nærmer seg årets verste eller beste dag (alt etter hvem du spør): nyttårsaften. Siden denne dagen ofte ender i kaos for min del, jobber jeg nå hardt med meg selv for å unngå tidligere fadeser. Av hensyn til egen verdighet nøyer jeg meg med å dele én blemme. Jeg velger den som sitter ferskest i minnet. Det hele startet i det stille og sindige hjørnet: middag på bordet, noe godt i glasset og høflig småprat med ukjente mennesker. Planen var en rolig affære, da jeg skulle jobbe i herværende avis dagen derpå. Og til mitt forsvar gjorde jeg et ærlig forsøk på å holde det slik: vin, vann, mat i magen – i fornuftig rekkefølge. Innsatsen falmet imidlertid når middagen var over, bordene var ryddet unna og småpraten gikk over i dansegulv.
FieHar du nokon gong lurt på kvifor eg har blitt som eg har blitt, med alle nedturane og oppturane og alt det inneber? Det fell på mange måtar tilbake til julaftan for mange herrens år sidan. Eg var berre ein liten gut. «Kom hit, eg må seie deg noko.» Mor mi var kvit i maska. «Du veit at Mons har vore lenge borte? Det kan hende …» «MONS ER DAUD!» avbraut far min. Nissen gjekk ikkje rundt grauten, og da gjorde ikkje far min det heller. Mons var katta mi, forresten. Den var svart og kvit. Mons Eitt mjau To mjau Tre mjau Han kom ikkje ein gong til det niande Mons er daud Så korleis reagerer du som ung gut når det finaste du har, er borte? Eg hulka som det hulkast kunne og forsøkte å gulpe ut nokre ord.
Kvarg Nikolai Svartaasen