Denne historien begynner med at flere i familien hater Posten Norge. Et litt oppgitt, trøtt julehat. Først ryker avisleveransene og lørdagsposten, og snart blir det enda færre dager med postombæring.
Allerede abonnent? Logg inn
Frihet eller romslighet? På forhånd beklager til dem som er lei av å lese om mine 15 kvm leilighet, som på den ene siden gjør at jeg eier et sted å bo uten å betale meg ihjel, men som på den andre siden kun er 15 kvm. For på mine 15 kvm er det umulig å rømme fra spørsmålet, som ikke kommer lenger enn et par meter før den dunker i veggen og blir sendt tilbake. For jeg lengter etter romslighet, men: Frihet er en verdi jeg verdsetter høyt. Og frihet er jo ikke bare én ting. Fysisk frihet, økonomisk frihet, politisk frihet, psykisk frihet, seksuell frihet, relasjonell frihet, eksistensiell frihet, tidsfrihet! Total frihet tilhører ytterpunktene: På den ene siden har du Diogenes, og på den andre Elon Musk. De fleste av oss befinner seg et sted imellom, og veksler frihet som valuta i hverdagen. Personlig er jeg langt nærmere Diogenes enn Musk (jeg har jo en tønne på 15 kvm). Men også jeg befinner meg et sted midt imellom.
Millennial_tønnelivPappa har rømt fra sykehuset. Ta det med ro, han har ikke rømt fra psykiatrisk, men fra hjertemedisinsk intensiv avdeling. Etter et hjerteinfarkt utløst av diabetisk ketoacidose fikk han opphold på avdelingen på ubestemt tid. Stakkaren, det er blitt mange, lange timene i sykesenga. Sykehusgjengere veit hvor kjedsommelig det er å få såpass mye tid til å 1: tenke; og 2: stirre i veggen, når det ikke er noe mer å tenke på. Men det er ikke derfor han rømte. Når vi snakkes på telefonen, forteller han om sykepleiere som kyler inn nåler alle andre steder enn i blodåra og dundrer termometeret inn i øret hans. Det skjer cirka en gang i timen, også om natta. Stakkars. Så han rømte. Jeg spør om han sa ifra før han dro.
Millennial_sønnLillesøstera mi har akkurat fylt atten år. Jeg er gode ti år eldre. Vi har ikke bodd sammen siden jeg var like gammel som hun er nå, og hun var åtte. Nå er hun voksen, og jeg? Gammel, ifølge ungdommen. Oppvekstene våre har vært vidt forskjellige. Da jeg var liten, var min stefar, hennes far, student uten deltidsjobb, og mora vår var barnehagepedagog. Vi bodde i en toromsleilighet på Oslo vest, med utsikt over den røde ytterveggen til naboblokka. Nå er stefar overlege, mor er daglig leder, og utsikten min søster har sett fra soveromsvinduet, strekker seg langt utover Bærum.
xoxo Tante Syrran