Argh, det kan være noe virkelig frastøtende med klassikerne. Noe med måten de møter oss på – flåter av fullkommenhet og gammel glans. Ikke bare tekster å lese, men et helt system av verdier å gi seg over til: Det evige, det gamle, det gode, det høye, det høytidelige. Leser du bøkene i tråd med instruksene og liker dem, er du liksom dømt til å bekrefte alt. Leser du dem feil, er det bare deg det er noe galt med. Snakk om dårlig deal.
Dante tar oss med til en skjærsild ingen har sett før. Det alene gjør «Purgatoriet» til et av litteraturhistoriens villeste verk.
Et veddemål med Gud
