Litteratur
Forfattere, litteratur og kvalitet
17. desember brakte Klassekampen et innlegg av Guri Kulås i debatten om bruken av litterære verdier i bedømmelsen av bøker og forfattere, og en setning i innlegget hennes lyder: «[2018] […] var året det nye, LO-tilknytte Forfatterforbundet (FF) utfordra Den norske Forfatterforening (DnF) og deira restriktive laugsspraksis med skjønnsmessig kvalitetsvurdering av medlemssøkarar.»
Guri Kulås siterer en påstand fra et tidligere innlegg: «Aage Borchgrevink [har] hevda at norsk litteraturpolitikk er ‘tuftet på et klasseskille’ som ‘lukter mugg og møllkuler’». I og med at Borchgrevink omtaler «litteraturpolitikk» generelt, og med DnF som sentral aktør, går jeg ut fra at han også tenker på DnFs praksis overfor sine medlemmer i sine vedtak om bøker og forfattere fra og med stiftelsen i 1903?
Kulås skriver altså at Forfatterforbundet (FF) utfordrer DnF for en «restriktiv laugsspraksis med skjønnsmessig kvalitetsvurdering» av litteraturen.
DnF, med sitt sentrale Litterære Råd, har vært aktiv i 131 år, og har votert inn og kvalitetsvurdert titusenvis av nye medlemmer, og gitt stipendier til et svært antall av dem. FF synes å mene at denne praksisen må fjernes, forandres eller ødelegges, og spørsmålet blir da: Kan Forbundet levere en liste over forfattere og boktitler som har vært ramma av en så destruktiv praksis gjennom 131 år?.
Magnar Mikkelsen