Feminist javisst

Hverdags­ra­sismen

Rasisme er ikke bare noen få ekstremister og uskyldige fordommer. Små stikk preger et helt liv.

Ærlig: Sumaya Jirde Ali kom nylig med boken «Et liv i redningsvest – dagboksopptegnelser om norsk rasisme» (Cappelen Damm 2023). Foto: Christopher OlssonÆrlig: Sumaya Jirde Ali kom nylig med boken «Et liv i redningsvest – dagboksopptegnelser om norsk rasisme» (Cappelen Damm 2023). Foto: Christopher Olsson

Å gjenkjenne rasisme er enklere når den manifesteres gjennom vold, rasistisk ideologi eller lovgivning med rasistiske elementer. Men hva med rasismen som forekommer hver eneste dag, i form av små enkelthendelser? På 1990-tallet introduserte sosiologen Philomena Essed begrepet «hverdagsrasisme», for å skifte oppmerksomheten fra den eksplisitte, ekstreme formen for rasisme, til samfunnets mer subtile praksiser. Hun viste hvordan inngrodde systemer i ulike institusjoner diskriminerte minoriteter. Slike praksiser har ikke nødvendigvis en intensjon om å være diskriminerende. Dermed blir hverdagsrasisme ofte usynlig for de som ikke er direkte påvirket av den.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Når flexi-barna leker mens mamma sitter i Teams-møte, er helse­ar­bei­dernes unger alene hjemme i byen.

Kvinner og nyfødte fortjener mer enn et «fød-og-reis»-system.

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.