Akkurat nå

En egen caps

Den siste tida har vært preget av en voldsom debatt i denne spalta. Den har handlet om hodeplagget caps. En ikke-navngitt kollega har lenge hatt rykte på seg – både i og utenfor kontorbygget – for å ha mange capser. Imponerende mange, faktisk. Et capseantall så inn i granskauen høyt at flere har lurt på om det er noe som skurrer. Et par har allerede konkludert med at capsene er tegn på at noe høyst uvanlig, kanskje ulovlig, pågår under det bomullsbelagte topplokket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

31-bussen

Eg står på Carl Berners plass og ventar på bussen. Klokka er 18:36. Det lyser «kansellert» frå stanga over meg. Eg og fleire ventar på neste. Me vert fleire og fleire. Bussen kjem, og eg vurderar å vente på neste, men eg er allereie seint ute.

Mitt Everest: Mot toppen

Me står inne i trappeoppgangen. Ser me opp, kan me sjå toppen. Målet. Der er me ikkje enno. Kompisen min tek tak i madrassen, det er han som skal rygge oppover. Eg trur det er tyngre. Første etappe.

Mitt Everest

-1. etasje. Me har akkurat innsett at madrassen ikkje passar i den store heisen i blokka. Alt anna er frakta opp i 8. etasje, og dette er siste etappe. Eg ser kompisen min i auga, og med ei stille semje om at me ikkje har noko anna val, så tek me tak i kvar vår ende og set kursen mot trappeoppgangen. Første hinder.