Akkurat nå

En egen caps

T. Dohrnii

Den siste tida har vært preget av en voldsom debatt i denne spalta. Den har handlet om hodeplagget caps. En ikke-navngitt kollega har lenge hatt rykte på seg – både i og utenfor kontorbygget – for å ha mange capser. Imponerende mange, faktisk. Et capseantall så inn i granskauen høyt at flere har lurt på om det er noe som skurrer. Et par har allerede konkludert med at capsene er tegn på at noe høyst uvanlig, kanskje ulovlig, pågår under det bomullsbelagte topplokket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Min mote

Da jeg var liten og syk, fikk jeg alltid velge meg et blad som trøst. Hvis vi skulle reise på hytta, ble tålmodigheten smurt med et lite besøk til magasinhylla. I søskenflokken fikk vi velge hvert vårt blad, og det var som en relikvie og bare mitt. I tråd med økende centimeter endret preferansen seg, fra Donald Duck & Co til Topp. Fra Topp til Elle. Aldri Penny, så klart. Det står ikke lenger så godt til med magasinene.

Lody Botion

Biblio­teket

Her forleden tok jeg en tur til mitt lokale bibliotek. Siden endt studietid er biblioteket vanligvis et sted med flyktige og korte besøk. Rett inn, rett ut. Jeg hadde en tanke om at det kunne være hyggelig å bare henge der. Det folkelig-litterære-kompleks liksom. Det å bare kunne synke nedi en stol omringet av det beste litteraturen har å by på.

Lody Botion

Tåtriks

En ellers dvask og sliten postsommerkropp må på et eller annet tidspunkt ta seg sammen. Opp i ringa og få på litt kardio. Derfor befant jeg meg på Norges største treningssenterkjede, på en treningstime ved navn «Performance Calisthenics». Timen burde kanskje fått samtidig imøtegåelse, MEN Å FOLKENS! JEG MÅ FÅ LOV TIL Å EIE MIN HISTORIE. Innsalget var at man skulle styrke kroppen med egenvektstrening. Det høres jo tålelig ut. Et par pushups og situps og jeg kan gå hjem til godteskåla med god samvittighet.

Lody botion