Akkurat nå

Fullmåne III

… var rein og uskyldig. Det fantes ikke svik mellom dem. Da han var yngre, hadde de gått lange turer i skogen rundt palasset. Han våket etter farer og varslet Henne dersom det var ville dyr i nærheten. Han kunne også jakte uten Henne i timevis, men han visste at Hun likte vakre ting og brakte Henne de mest fargerike byttedyrene som offergaver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Tale­mel­ding

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg har blitt en talemelder – et svært unorsk fenomen jeg plukket opp da jeg var på utveksling i Istanbul og plutselig var blitt international. For deg som ikke er kjent med kommunikasjonsformen: I stedet for å knote rundt på tastaturet trykker du i stedet på det lille mikrofonikonet på enten Whatsapp eller Messenger (eller andre foretrukne meldingsapper), drar det opp for å starte taleopptaket og trykker send når du er ferdig. Vipps, så har mottakeren fått en talemelding. I det store utland er dette en svært utbredt kommunikasjonsform. Men tilbake i Norge har jeg et problem: Mine norske venner blir helt stressa av det. Og enda verre: Det er visst ikke helt akseptabelt å drive med i offentligheten heller. Der jeg går og snakker (tilsynelatende) høyt til meg selv, ser folk på meg som om jeg har mistet forstanden.

India

Vi gikk av toget i Mumbai og ble møtt av en ivrig mann. Som en europeisk familie med to store bager og en barnevogn var vi en åpenbar inntektskilde i hans øyne, og han spurte om vi trengte taxi. Det gjorde vi jo, selv om jeg foretrekker å finne taxier i stedet for at de finner meg. Tilbud og etterspørsel osv. Men det var kveld, og vi hadde 23 timer på tog bak oss, så motstandsdyktigheten var lav. Familiens nest yngste likte ikke oppsynet på denne karen i det hele tatt, og vi burde kanskje lyttet til hennes instinkter, men vi ble i alle fall med ham bort til taxiholdeplassen. Han forsikret oss om at vi skulle bruke taksameter, og vi lot det stå til. Vi fikk flere varsler om at det var lureri på gang.

Møteplass

Samfunnets møteplasser skifter med tida. Og med teknologien og politikken. Tidligere var det flere som pratet med naboer i fellesvaskeriet og i køen utenfor aviskiosken. Da røykeloven kom, ble det etablert nye fellesskap blant røykerne utenfor utestedene. (De finnes for så vidt fortsatt, men de er omtrent like små som fellesvaskeri-fellesskapene). Heldigvis erstattes de gamle møteplassene av nye, og jeg har særlig begynt å frekventere en av dem, nemlig den lokale ladestasjonen for elbiler. Her er potensialet for tidsfordriv høyt.