Akkurat nå

Fullmåne III

Isbinna

… var rein og uskyldig. Det fantes ikke svik mellom dem. Da han var yngre, hadde de gått lange turer i skogen rundt palasset. Han våket etter farer og varslet Henne dersom det var ville dyr i nærheten. Han kunne også jakte uten Henne i timevis, men han visste at Hun likte vakre ting og brakte Henne de mest fargerike byttedyrene som offergaver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Kapitalist

Jeg er et kapitalistisk dyr. Kapitalismen har penetrert meg så dypt inn i frontallappen at jeg ikke engang klarer å forestille meg hvordan en framtid uten den kan se ut. Ikke engang når jeg drømmer – en tilstand der jeg vanligvis klarer å knuse de fleste kreative sperrer – kan jeg noensinne husket å ha drømt om en annen sosial virkelighet enn kapitalismen. Den har befestet så mange aspekter ved min sjel og mitt kjøtt at jeg lurer på om den også har lagt sitt spor i mitt DNA. Vil mine avkom også være ute av stand til å utøve effektiv motstand mot kapitalismens tentakler? En ekkel tanke, men slik er det vel med kapitalismen. Den bryr seg ikke om du er enig eller ikke, den vil bare styre deg, samfunnet og hele den materielle virkeligheten. Kapitalismen har til og med penetrert ideen om sosialismen. Den har redusert den til et spørsmål om forbrukerpreferanser og kleskoder.

Filleproletaren

Chili i gryta

Åh, som jeg elsker deg chili, du lille røde. Du svir så godt på tunga mi når jeg spiser deg. Håper at du forstår hvor mye jeg setter pris på din eksistens. Du har så mange former, og jeg elsker de alle. Tørket, syltet, pulverisert, most, fermentert og fersk. Du er en perfekt skapning, og jeg håper at du fortsetter å eksistere inn i evigheten. Du treffer liksom de punktene på tunga mi, som ingen andre gjør.

Filleproletaren

Snik

Huseieren min har begynt å se skeivt på meg i det siste. Jeg tror han mistenker meg for å ha skumle hensikter. Jeg burde kanskje ant at det kunne utvikle seg slik, fra starten av. Det var noe med måten han mente jeg måtte stå utafor døra og banke på et par timer, i snøføyka, før han ville slippe meg inn. – Må jo sikre meg at du faktisk VIL bo her, da vet du, som han sa. – Vil ikke ha noen her som ikke setter PRIS på å bo i huset. Men greit, vi har alle vår sider, tenkte jeg. Huset er jo fint. Alt er malt gult, innvendig, ikke helt min stil, men der var huseieren tydelig. – Dette er et GULT hus.

Astronauten