Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattStatsbudsjettet

Spill om skogen

I disse dager gjentar det seg et politisk spill som viser hvor liten vekt naturen har. Regjeringen har lagt fram et forslag til statsbudsjett for 2024, og forhandlingene med SV pågår. Igjen har de to partiene kuttet i midlene til skogvern, hele 170 millioner kroner. Og så er tanken at det skal koste så mye for SV å reversere kuttet at de får mindre igjen på andre områder. Nøyaktig det samme skjedde i fjor, da SV fikk reversert et lignende kuttforslag.

Men er det bare SVs ansvar å ta vare på skogen?

Vi reagerer kraftig på regjeringens manglende erkjennelse av den prekære situasjonen mangfoldet i norske skoger befinner seg i. Hvis det ikke gjøres grep nå, frykter vi at mye av det som er igjen av gamle naturskoger kommer til å bli hogd ned. Samtidig går skogvernet sakte. Kun 3,9 prosent av den produktive skogen er vernet.

Og det er ingen tegn til lys i enden av tunnelen. Midlene til skogvern har gjennom en lang årrekke vært holdt på et sparebluss, og det har vært en drastisk nedgang i skog som grunneiere tilbyr til vern gjennom ordningen med frivillig skogvern. Tall som fagbladet Natur & miljø har innhentet viser at det hittil i 2023 er tilbudt 65 kvadratkilometer produktiv skog til vern, en nedgang på 77 prosent sammenliknet med hele 2020.

Dette viser at ordningen med frivillig vern er i ferd med å utspille sin rolle, og jo lengre tid det tar før regjeringen, skognæringen og forvaltningen forstår det, jo vanskeligere vil det bli å redde restene av norsk skognatur. Det må komme en kraftig økning i midlene til skogvern. Samtidig trenger vi en satsing på kartfesting og dokumentasjon av naturskogens verdier. Som et strakstiltak må det også innføres et moratorium med forbud mot hogst i gamle naturskoger.

Slutt med det politiske spillet, og start jobben for å redde mangfoldet i denne delen av naturarven vår. Vi er den siste generasjonen som kan gjøre det, og snart vil det være for sent.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fagforeningene

Har AP glemt treparts­sam­ar­beidet?

Regjeringen sier den vil styrke fagforeningene. Det viktigste tiltaket? Å øke fagforeningsfradraget. Med andre ord: En skattefordel skal gjøre det lettere for fagforeningene å få flere medlemmer. Samtidig fører de en skattepolitikk som systematisk svekker norske eiere, og dermed svekker den virkelige kraften i fagforeningsarbeidet, nemlig medbestemmelse, samarbeid og påvirkning i beslutningsprosessene på arbeidsplassen. Det hele kunne vært komisk, om det ikke var så alvorlig. For mens man med den ene hånden gir noen hundrelapper i fradrag, bruker man den andre hånden til å skyve norske eiere ut av landet og med dem, trekker man teppet vekk under det tette samspillet mellom eiere og ansatte som gjør den norske modellen effektiv og dynamisk. Dette er ikke min påstand, det er grundig dokumentert fra flere hold. Både NOU 2010:1, Fafo og Arbeidslivet.no er alle klare på én ting: Når eierskapet flyttes ut, svekkes tillitsvalgtes rolle.

Krf

Tunnelsyn

KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse benyttet tirsdagens Dagsnytt18 til enda et politisk selvskudd. Hun forstår fortsatt ikke at å skyte på Rødt innebærer fare for rikosjettering. Nådeskuddet kom imidlertid fra partiets egen høvding Kjell Magne Bondevik som i klare ordelag kritiserte partiledelsen taktfaste marsj mot bunnen. Ledelsen har satset på å engasjere kjernevelgerne uten å ta innover seg at KrF tradisjonelt har appellert til langt flere enn disse. Partiet er et sympatiparti. Et parti som i glansperioder har samlet langt flere enn bedehuskristne israelvenner. Den politiske debatten i og utenfor stortinget vil være tjent med færre skylapper og mere tvisyn, som Bondevik åpenbart tar til orde for.

Sopp

Galt om sopp

Forskningsjournalister har en krevende jobb siden de ofte dekker mange felt samtidig, i tillegg til at de skal legge frem vitenskapelige funn på en enkel og forståelig måte, som også fenger leseren. Det er derfor forståelig at det enkelte ganger går i ball, slik det gjør i Klassekampen når Bjørn Vassnes og Erik Tunstad formidler forskning fra soppenes verden. Det finnes ulike typer mykorrhiza-sopp, inkludert varianten «ektomykorrhiza», som Vassnes skriver om i Klassekampen 17. juli. Per i dag er omtrent 6000 ektomykorrhiza-sopper beskrevet, ikke 2–3 millioner, slik Vassnes skriver. Det kan se ut som Vassnes forbytter antall ektomykorrhiza-sopper med estimater for total artsrikhet hos sopp. At ektomykorrhiza kan bryte ned «forurensende stoffer», er så vidt meg bekjent ikke dokumentert.