Leder

Naivt overfor tek-gigantene

Rett før høstferien fikk foreldre ved Trosterud skole i Oslo et skriv, der Apple ba foreldrene om samtykke til å filme barna deres på skolen for å lage en reklamefilm om bruk av Apple-produkter i undervisningen. I skrivet sto det at foreldrene aldri, under noen omstendigheter, kunne trekke tilbake samtykket eller klage på eventuelle ulemper filmingen måtte medføre, skriver fem foreldre i et leserinnlegg publisert i Aftenposten onsdag. Skrivet ble fulgt av seks skolemeldinger og en SMS fra skoleledelsen med oppfordring om å signere skjemaet, som riktignok ble endret etter tilbakemeldinger fra foreldrene. Barn av foreldre som ikke ville la Apple bruke dem i reklamefilmen sin, gråt og grudde seg til å gå på skolen. Da de møtte opp, fikk de undervisning av en assistent sammen med hele trinnet, mens de få elevene som hadde levert samtykkeskjema, fikk undervisning av tre lærere på en gang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027. Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027.