DebattUniversitetssektoren

Ta det med ro, Tore Wig

Kathrine Skretting (Tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet og medlem i Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe for vurdering av krav til universitetsakkreditering)

I Klassekampen 22. november frykter statsviter Tore Wig at «Akademia vannes ut og alle taper» hvis de foreslåtte retningslinjene for akkreditering til universitet vedtas. Han trenger ikke være redd. Allerede i dag er forskjellene mellom universiteter og høgskoler minimale, slik universitets- og høyskoleloven beskriver dem. Universiteter og høgskoler har lik stillingsstruktur og styres av samme lov. Loven lister opp institusjonenes oppgaver, som er nøyaktig de samme, og slik har det vært i en årrekke. Alle UH-institusjoner skal drive med utdanning, forskning og utviklingsarbeid. De skal også samarbeide med omgivelsene, formidle kunnskap til offentligheten og legge til rette for at studenter og ansatte deltar i samfunnsdebatten, samt tilby etter- og videreutdanning og bidra til innovasjon og verdiskaping.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Musikk

Jeg hater jazz

I hate Jazz var tittelen på et upublisert essay fra 1963 av den legendariske bebop-trommeslageren og borgerrettighetsaktivisten Max Roach (1924–2007). Den provoserende tittelen var en hyllest til musikken, men en kritikk av ordet og begrepet «jazz». Roach argumenterte for at ordet «jazz» hadde blitt synonymt med «utnyttelse av sorte musikere». Han mente at det nedlatende og hvite musikketablissementet, brukte merkelappen til å begrense musikken og ignorere dens dype, afroamerikanske røtter. Roach refererte heller til «jazz» som: «the social music», «the music», eller «black classical music». Han så på sin kunstform, jazzen, som en direkte videreføring av en rik og mangfoldig kulturarv, og brukte den aktivt i kampen for borgerrettigheter og sosial rettferdighet. I en senere artikkel fra 1972, «What jazz means to me», utdyper han hva man bør kjenne til og forstå i disse tradisjonene: hvordan de læres, utøves og bærer mening.

Bjørn Alterhaug
Shada-saken

Lars Gules tro

La oss anta at Lars Gule har rett i det han skriver 4. juni: VG og Faktisk.no har gjennom sin grundige reportasje motbevist alle påstander om hva som har skjedd i Shada-saken. La oss også anta at han har rett i at «mye erfaring» forteller oss at vi har «gode grunner» til å ha tillit til offentlige etater i Norge. Da gjenstår likevel Gules påstand om at feil begått i de samme offentlige etatene vil bli avslørt av varsling. Hvis man blar om i den samme avisa Gule har fått sin kommentar på trykk i, ser vi at en leder i Forsvars­materiell fikk sparken fordi hen varslet. Dette inngår i et mønster i institusjonene våre.

Lars Audun Bråten
Litteratur

Menneske vs. maskin

Hva skal vi med litteraturkritikken? Avsløre KI-bruk, blant annet, som NRKs anmelder gjorde i sin anmeldelse av boka «Lise vs. Gianni» denne uka. Hvorfor nevner ingen medier, Klassekampen inkludert, navnet på det vaskeekte mennesket Jonas Hansen Meyer, frilansanmelderen som oppdaget flausen? Saken har skapt furore i mediene, men skal vi være på barrikadene mot KI i forlagene, må vi synliggjøre hvorfor menneskelige kompetanse og kritikere trengs. Det var mennesket Jonas som fant feilen, ikke mediemaskinen NRK.

Elin Kittelsen