DebattUniversitetssektoren

Ta det med ro, Tore Wig

Kathrine Skretting (Tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet og medlem i Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe for vurdering av krav til universitetsakkreditering)

I Klassekampen 22. november frykter statsviter Tore Wig at «Akademia vannes ut og alle taper» hvis de foreslåtte retningslinjene for akkreditering til universitet vedtas. Han trenger ikke være redd. Allerede i dag er forskjellene mellom universiteter og høgskoler minimale, slik universitets- og høyskoleloven beskriver dem. Universiteter og høgskoler har lik stillingsstruktur og styres av samme lov. Loven lister opp institusjonenes oppgaver, som er nøyaktig de samme, og slik har det vært i en årrekke. Alle UH-institusjoner skal drive med utdanning, forskning og utviklingsarbeid. De skal også samarbeide med omgivelsene, formidle kunnskap til offentligheten og legge til rette for at studenter og ansatte deltar i samfunnsdebatten, samt tilby etter- og videreutdanning og bidra til innovasjon og verdiskaping.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Klima­end­ringer tok biene mine

Bildet på telefonen lyser mot meg. Bikubene som står nederst på jordet på Kiserud gård, ellers tørre og trygge, står nå nesten under vann. Jeg, birøkteren, er langt unna. Klimaendringene er allerede her, og vil øke i styrke fremover. Senhøsten 2025 skrev Norsk klimaservicesenter om hvilket klima vi vil få frem til 2100. Det er ikke lystig lesing. Temperaturøkning på 3,4 grader og elleve prosent mer nedbør, hovedsakelig i form av mer regn.

Markus Lohne Hustad
Rødt

Partiet er underlagt stortings­gruppa

I et innlegg 14. april skriver Ronny Kjelsberg at stortingsgruppa er underlagt partiet i Rødt. Dette er sant, på papiret. I realiteten blir politikken ofte i stor grad utforma i stortingsgruppa før resten av partiet godkjenner det, med liten påvirkningsevne. Ta for eksempel prinsippet om at Rødt ikke skal gå inn i regjering for å administrere kapitalismen. Dette står skrevet ned i prinsipprogrammet, vedtatt på landsmøtet.

Arne Eikre
Helse

Vi rigger for fremtiden

Vår felles helsetjeneste må fornyes og forsterkes for å forbli folks førstevalg. Da er digitale tjenester hos fastlegen et nødvendig grep. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har. Det betyr også en modernisering av fastlegeordningen, som øker tilgjengelighet og gir fastleger mulighet til å være mer fleksible i møte med sine pasienter. På få år har vi styrket fastlegeordningen med over én milliard kroner – og sørget for at langt flere enn før har en fastlege å gå til. Bare de siste tre årene har vi rekruttert rekordmange nye fastleger, og halvert andelen nordmenn uten fastlege, fra over fire prosent til to prosent. For å rigge fastlegeordningen på lang sikt, holder det likevel ikke med økte midler, bedre rekruttering og bedre fastlegedekning. I 2026 er folk mer digitale. De forventer at helsetjenestene også er digitale. I Klassekampen 14. april kritiserer Vegard von Wachenfeldt og Amir David Arden at vi har innført et krav om at alle fastleger skal tilby konsultasjoner via video, tekst og telefon. Det er fastlegen som kjenner sine pasienter best. Og alle som vil, kan fremdeles møte fastlegen sin på kontoret.

Jan Christian Vestre