DebattUniversitetssektoren

Ta det med ro, Tore Wig

Kathrine Skretting (Tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet og medlem i Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe for vurdering av krav til universitetsakkreditering)

I Klassekampen 22. november frykter statsviter Tore Wig at «Akademia vannes ut og alle taper» hvis de foreslåtte retningslinjene for akkreditering til universitet vedtas. Han trenger ikke være redd. Allerede i dag er forskjellene mellom universiteter og høgskoler minimale, slik universitets- og høyskoleloven beskriver dem. Universiteter og høgskoler har lik stillingsstruktur og styres av samme lov. Loven lister opp institusjonenes oppgaver, som er nøyaktig de samme, og slik har det vært i en årrekke. Alle UH-institusjoner skal drive med utdanning, forskning og utviklingsarbeid. De skal også samarbeide med omgivelsene, formidle kunnskap til offentligheten og legge til rette for at studenter og ansatte deltar i samfunnsdebatten, samt tilby etter- og videreutdanning og bidra til innovasjon og verdiskaping.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunst

Klasse­kam­pens juleka­lendre er utmerkede

Klassekampen har i år i likhet med tidligere år laget en festlig julekalender. Norske kjentfolk er plassert inn i et bilde basert på et ikonisk maleri. Det er nesten blitt en sport å prøve å kjenne igjen de mange kjente fjesene. Ragnhild Seel Tennes er i Klassekampen 27. november svært kritisk til årets bilde som hun mener er en maltraktert av Eugene Delacroix’ ikoniske maleri «Friheten fører folket». Hun spør om den franske ambassaden i Oslo har godkjent dette.

Lars Olaf Selnes
Oljepolitikk

Keiseren er naken

Så godt å se et parti insistere på politikk i tråd med virkeligheten. MDG har stått hardt på kravet om en ny retning i oljepolitikken i de pågående budsjettforhandlingene. Slik insisterer de på å drive Norge i en retning som er på bølgelengde med virkeligheten. I Norge ignorerer vi en åpenbar sannhet: Fossile brensler skaper klimakaos og utgjør en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Grunnen er at vi tjener oss styrtrike på olje og gass. Vi vikler oss inn i komplekse bortforklaringer på den eksistensielle trusselen olje og gass utgjør. Og vi surrer rundt med fantasifulle og ofte ikke-eksisterende teknologiske og finansielle løsninger, heller enn å gjøre det åpenbare: å fase ut det som tar millioner av liv og utraderer økosystemer. Endelig er det et parti som for alvor tar kampen, og insisterer på å handle i tråd med vår tids virkelighet.

Vebjørn Bjelland Berg
Scenekunst

Førti års kunst­ner­skap i fare

Fra nyttår står Verdensteatret i fare for å måtte sette 40 år med norsk og internasjonal teaterhistorie på gata. Igjen er situasjonen helt kritisk for et av Norges mest etablerte scenekunstkompanier. I SV og MDGs alternative statsbudsjett er vi foreslått reddet, og vi setter vår lit til at forhandlingspartnerne vil støtte forslaget og sikre forutsigbarhet for et viktig kollektivt kunstnerskap. De siste fem årene har Verdensteatret vært en kasteball i et system uten en kunstpolitisk strategi. Dette er den andre høsten på tre år hvor vi er nødt til å sette det kunstneriske arbeidet på vent og jobbe politisk for å sikre vår eksistens. Verdensteatret har siden 1986 vært en spydspiss for den frie og eksperimentelle scenekunsten i Norge. Det har vært investert mye penger, tid og krefter i kompaniet og nå tapes alt som er bygget opp sammen med vår akkumulerte erfaring.

Kunstnerne i Verdensteatret (Ali Djabbary, Annike Flo og 6 andre