Ved veis ende

Mellom ord og jord

Hans Herbjørnsrud (1938–2023) var et gåtefullt, vennlig menneske. Det finnes ingen som ligner ham.

ENDESTASJON: Hans Herbjørnsrud døde onsdag 15. november etter kort tids sykdom. Her er han avbildet på gravplassen utenfor stavkirka i Heddal, der han selv vil bli gravlagt denne uka. Foto: Trude ­RønnestadENDESTASJON: Hans Herbjørnsrud døde onsdag 15. november etter kort tids sykdom. Her er han avbildet på gravplassen utenfor stavkirka i Heddal, der han selv vil bli gravlagt denne uka. Foto: Trude ­Rønnestad

I 2001, fire år før jeg skulle overta redaktøransvaret for Hans Herbjørnsrud etter Irene Engelstads årelange samarbeid med ham, var jeg og to medstudenter i litteraturvitenskap på besøk på gården Herbjørnsrud i Heddal. Vi skulle intervjue ham for studenttidsskriftet Bøygen og satt fulle av ærefrykt i uppstugo , rommet der den myteomspunne blinddøra befinner seg. Han tenkte seg lenge om etter hvert spørsmål, og svarene var nyanserte og perspektivrike, eiendommelige på herbjørnsrudsk vis.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kultur

På tampen

Kva er verst for NRKs truverd: å krevja ute­sten­ging av Israel eller å lata som at Eurovision eksisterer i «drøm og fantasier»?

Historie

Nesten alle filmene om okku­pa­sjonstida har kommet de siste 25 årene.

Historie

Arne sang «Ja, vi elsker» for første gang. Bjarne ventet på at faren skulle komme hjem. I dag er det 80 år siden freden kom til Norge.