Ved veis ende

Mellom ord og jord

Hans Herbjørnsrud (1938–2023) var et gåtefullt, vennlig menneske. Det finnes ingen som ligner ham.

ENDESTASJON: Hans Herbjørnsrud døde onsdag 15. november etter kort tids sykdom. Her er han avbildet på gravplassen utenfor stavkirka i Heddal, der han selv vil bli gravlagt denne uka. Foto: Trude ­RønnestadENDESTASJON: Hans Herbjørnsrud døde onsdag 15. november etter kort tids sykdom. Her er han avbildet på gravplassen utenfor stavkirka i Heddal, der han selv vil bli gravlagt denne uka. Foto: Trude ­Rønnestad

I 2001, fire år før jeg skulle overta redaktøransvaret for Hans Herbjørnsrud etter Irene Engelstads årelange samarbeid med ham, var jeg og to medstudenter i litteraturvitenskap på besøk på gården Herbjørnsrud i Heddal. Vi skulle intervjue ham for studenttidsskriftet Bøygen og satt fulle av ærefrykt i uppstugo , rommet der den myteomspunne blinddøra befinner seg. Han tenkte seg lenge om etter hvert spørsmål, og svarene var nyanserte og perspektivrike, eiendommelige på herbjørnsrudsk vis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ved veis ende

For ti år siden hadde alle Siri Aurdals (1937–2026) skulpturer havnet på søppel­dynga. Men så fikk kunst­ner­skapet ny vind i seilene.

Musikk

Det er blitt vanske­li­gere å drive festival i Norge etter at storka­pi­talen etablerte seg i bransjen, forteller lokale festi­val­sjefer.

Kulturtirsdag

Sovjet-verket «Mannen som aldri kastet noe» er blant Nasjonal­museets mest kjente instal­la­sjoner. Russlands krig har aktua­lisert kunst­ne­rens opphav i Ukraina.