Ved veis ende

Mellom ord og jord

Hans Herbjørnsrud (1938–2023) var et gåtefullt, vennlig menneske. Det finnes ingen som ligner ham.

ENDESTASJON: Hans Herbjørnsrud døde onsdag 15. november etter kort tids sykdom. Her er han avbildet på gravplassen utenfor stavkirka i Heddal, der han selv vil bli gravlagt denne uka. Foto: Trude ­RønnestadENDESTASJON: Hans Herbjørnsrud døde onsdag 15. november etter kort tids sykdom. Her er han avbildet på gravplassen utenfor stavkirka i Heddal, der han selv vil bli gravlagt denne uka. Foto: Trude ­Rønnestad

I 2001, fire år før jeg skulle overta redaktøransvaret for Hans Herbjørnsrud etter Irene Engelstads årelange samarbeid med ham, var jeg og to medstudenter i litteraturvitenskap på besøk på gården Herbjørnsrud i Heddal. Vi skulle intervjue ham for studenttidsskriftet Bøygen og satt fulle av ærefrykt i uppstugo , rommet der den myteomspunne blinddøra befinner seg. Han tenkte seg lenge om etter hvert spørsmål, og svarene var nyanserte og perspektivrike, eiendommelige på herbjørnsrudsk vis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

For tre av fire betyr innleseren mye for hvilke lydbøker de velger. – Det har alt å si, sier lyd­boklyt­ter.

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».