DebattSosiale medier

Oppmerk­som­hets­ar­beider, reis deg – og bla opp

Katharine Browne (Forsker i filosofi ved UiO og grunnlegger av læringsplattformen attentionethics.com), Line Horgen Thorstad (Honours-student ved UiO og forskningsassistent) og Sebastian Watzl (Professor i filosofi, UiO)
Tommel opp for gratisarbeid: For noen virker 110 kroner for å slippe målrettet reklame på Facebook altfor dyrt. Men alterna­tivet er dyrere, skriver forfatterne. Foto: Josh Edelson, AFP/NTBTommel opp for gratisarbeid: For noen virker 110 kroner for å slippe målrettet reklame på Facebook altfor dyrt. Men alterna­tivet er dyrere, skriver forfatterne. Foto: Josh Edelson, AFP/NTB

Hvor mye er det verdt for deg å slippe reklame på Facebook og Instagram? Meta har satt prisen til 110 kroner per måned. Noen mener at denne prisen er for høy. Vi mener alternativet er betydelig dyrere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Oljefondet

Ar­beids­folk og impe­ria­lismen

Et apropos til Stortingets debatt om Oljefondet og etikken: Stoltenbergs redegjørelse er klar tale. Som aldrende marxist ser jeg redegjørelsen slik: Norges oljefond er del av en imperialistisk verdensorden. Den norske statens oppgave er å drive utbytting av arbeidere over hele verden! Vil denne praksisen tjene det norske arbeidsfolk i det lange løp?.

Helge G. Galtrud
Kronikk

Motorbåter og maktkor­ri­dorer

Det gikk ikke mange ukene etter valg­seieren før Arbeiderpartiet igjen måtte forklare seg for egne velgere. Statsbudsjettet som skulle markere en ny start for regjeringen, utløste et massivt opprør nedenfra. Det har nærmest blitt en vane å si at partiet har mistet kontakten med grasrota og må tvinges til å lytte heller enn å lytte av seg selv. Man spør hvordan et parti som bygde sin identitet på folkelig mobilisering kunne havne i denne situasjonen. Men kanskje har avstanden mellom politikk og grasrot alltid vært der? Selv på sitt mest idealistiske kunne arbeiderbevegelsen møte på de samme grensene. Et av de tydeligste bildene på dette finner vi i en rød motorbåt på vei oppover Nord-Norgekysten for mer enn hundre år siden. Tranmæls røde motorbåt la sommeren 1920 la ut på agitasjonsturné langs kysten av Nord-Norge.

Andreas Haukland Larsen
Atomvåpen

Norges bidrag til kjerne­fy­siske trusler

Nå øver det norske forsvaret med norske F-35 på å bruke masseødeleggelsesvåpen i Europa. For første gang deltar Norge med kampfly i Natos årlige atomvåpenøvelse Steadfast Noon, men den offentlige samtalen om norsk atomvåpenpolitikk er nesten fraværende. I krigsøvelsene som foregår i våre naboland og vårt nærområde, med utgangspunkt i Volkel-basen i Nederland hvor USA har utplassert atomvåpen, trener militært personell på å bruke atomvåpen på europeisk territorium. Mens regjeringen peker på alliert samhold, nevner de ikke at kun et lite mindretall av Natos medlemsland deltar i øvelsen. De snakker ikke om hvilke endringer de implementerer i norsk atomvåpenpolitikk, eller om konsekvensene bruk av de våpnene de trener på å bruke vil ha. Ved en enkelt atomvåpeneksplosjon er det lite vi kan gjøre. Hundretusener kan være drept og skadet, sykehusene vil ligge i ruiner, legene være drept og infrastruktur totalt ødelagt. Ingen vil kunne gi den hjelpen de hardt skadde trenger, til det vil ødeleggelsene være for store og strålingsfaren for høy. Ved en atomkrig kan verden slik vi kjenner den være historie. Selv ved en atomkrig som foregår langt unna norske grenser, vil konsekvensene for deg og meg være katastrofale.

Tuva Widskjold, Maja Fjellvær Thompson og 1 andre