Henry Ipsum
Bale/Cheney
Denne helga fikk Oslo-folket oppleve det som etter all sannsynlighet var sommerens siste krampetrekninger. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å holde meg inne og se film.
I tillegg til solskinnet kom nyheten om at visepresidenten under George Bush d.y., Dick Cheney (kjent for ettertida som han fyren som skjøt kameraten sin i fjeset med en jaktrifle, samt USAs kanskje mektigste visepresident gjennom tidene), støtter Kamala Harris over partifelle Donald Trump i årets presidentvalg. Ved et eller annet mystisk sammentreff breaka denne nyheten mens jeg var omtrent halvveis i Adam McKays satiriske filmportrett av mannen med utspillet, «Vice» (2018) med Christian Bale i rollen som Cheney.
For alle som kjenner Bale fra for eksempel Christopher Nolans «Dark Knight»-trilogi (2005–2012) eller hans uforglemmelige Patrick Bateman fra «American Psycho» (2000), og har en anelse om hvordan Dick Cheney ser ut og/eller ter seg, kan dette virke som et temmelig merkelig castingvalg. (Bare google ham og så Bale.)
Likevel imponerte Bales gestaltning av Cheney i «Vice» meg vesentlig mer enn rollene hans både som Batman og Bateman. Det å portrettere en særegen personlighet som er kjent for mediene i den utstrekning Cheney er, særlig uten å gå så langt i etterlikninga at det framstår parodisk, er faktisk en mer krevende øvelse enn å lage sin vri på Lynvingen. (Noe av creden bør forresten gå til kostymeavdelingen.)
Filmen var ellers ok pluss, kanskje en sterk firer.
(Til ettertanke: Verden ser ut til å ha glemt at Cheney var leder for et svært oljeselskap rett før han ble visepresident, og at han i embetet var en svært kraftig pådriver for invasjonen av Irak, som helt tilfeldigvis sammenfalt med amerikanske oljeinteresser i området.).