Akkurat nå

Katta di

Amøbe

De fleste relativt oppegående mennesker tar seg skikkelig i skinnet hvis de blir foreldre. Altså når det gjelder å snakke om å være det. Ingen vil vel høre om klumper av avkom de selv ikke kjenner - det veit de aller fleste av oss på grunn av traumer fra da vi sjøl ikke hadde barn (dessverre er ikke alle foreldre like hensynsfulle).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Snik

Huseieren min har begynt å se skeivt på meg i det siste. Jeg tror han mistenker meg for å ha skumle hensikter. Jeg burde kanskje ant at det kunne utvikle seg slik, fra starten av. Det var noe med måten han mente jeg måtte stå utafor døra og banke på et par timer, i snøføyka, før han ville slippe meg inn. – Må jo sikre meg at du faktisk VIL bo her, da vet du, som han sa. – Vil ikke ha noen her som ikke setter PRIS på å bo i huset. Men greit, vi har alle vår sider, tenkte jeg. Huset er jo fint. Alt er malt gult, innvendig, ikke helt min stil, men der var huseieren tydelig. – Dette er et GULT hus.

Astronauten

Streng

Jeg er skikkelig, skikkelig streng. Jeg stiller harde krav, jeg har høye forventninger, og jeg godtar ikke rusk i maskineriet. Derfor blir jeg så overrasket når noen mener jeg ikke har kontroll eller styring på ting. De kan umulig kjenne meg. La meg gi deg noen eksempler: For et par uker siden sto bilen min parkert et sted i sentrum, da en annen bil kjørte inn i sida på den, så det ble en diger bulk i døra. Etter å ha stoppet, kjørte den andre bilen sakte fram og tilbake et par ganger, så det ble lange, dype riper i lakken langs hele sida av bilen, og det ene sidespeilet ble revet av. Etter dette ble jeg av flere anklaget for å ta lett på episoden. Intet kunne vært mer feil. Du tenker kanskje at det handlet om at det var vanskelig å hvite hvem som gjorde det, men nei, flere vitner filmet seansen, og jeg hadde nummerskiltet. Så jeg sendte et skikkelig, skikkelig strengt brev til bileieren, der jeg ba om en forklaring på hvorfor han hadde gjort det. Flere mente at jeg burde anmeldt skadeverket, men jeg har jo ikke fått svar ennå på hvorfor det ble gjort, så da er det litt tidlig.

Astronauten

Mew

Det er trist å ta farvel med gamle kjente. For noen dager siden var jeg på siste konsert med Mew, som kanskje er mitt favorittband. Jeg er nemlig litt usikker på hva favorittband er. Er det de som har den beste katalogen? De som gir ut den beste musikken akkurat nå? De som betyr noe også utenom musikken? Mew er i alle fall det bandet som har betydd mest for meg. De dro meg inn fra trance-bølgen (ja, da!) over i indierockpopen jeg har veltet meg rundt i de siste 20 årene. Og midt på 2000-tallet var Mew i alle fall verdens beste band.

Emm