Leder

Elon Musk mot Sverige

Frode Rønning

I 2017 ble ei gruppe Tesla-arbeidere bedt om å fjerne seg fra parkeringsplassen utenfor Tesla-fabrikken i California. Arbeiderne hadde delt ut klistremerker og løpesedler for det amerikanske bilarbeiderforbundet. Ledelsen slo hardt ned på dette, selv om det skjedde etter arbeidstid. Bilarbeiderforbundet meldte saken til arbeidstilsynet, og fire år seinere ble oppførselen fra Tesla-ledelsen kjent ulovlig. Fagbevegelsen vant retten til å dele ut klistremerker på parkeringsplassen til Tesla. Men det er tungt å drive med fagorganisering når selv de enkleste ting blir advokatmat. Dette viser hvor langt Tesla og verdens rikeste mann, Elon Musk, er villig til å gå for å hindre fagbevegelsen fra å komme inn fabrikkportene. Så langt har Musk lykkes. Alle hans anlegg rundt om i verden er fri for fagforeninger og tariffavtaler. Musk var i går god for 247 milliarder dollar. Det er litt mer enn neste års norske statsbudsjett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Åpen dør for USAs big tech

Aker har i lang tid jobbet for å etablere et storskala grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Kvandal utenfor Narvik. Til dette formålet fikk selskapet tilgang på 230 MW fornybar kraft. Industrisatsingen er nå skrinlagt. I stedet skal det bygges et storstilt datasenter for det amerikanske big tech-selskapet Open AI, basert på de samme kraftressursene. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener det viser at Norge er «attraktivt for norske og utenlandske investorer», selv om alle forstår at det først og fremst handler om tilgang til store mengder billig, fornybar kraft. Tor M.

Bjørgulv Braanen

Uholdbart

I et korrespondentbrev fra Beirut anklager NRK-korrespondent Yama Wolasmal den norske journaliststanden – spesielt redaktører og kommentatorer – for øredøvende stillhet om Israels drap på 230 palestinske journalister. Helt stille har det riktignok ikke vært. Drapene på palestinske journalister har fått brei dekning, og norske journalister, redaktører og medieorganisasjoner har skrevet under på opprop for å få Israel til å slippe pressa inn på Gazastripa. Likevel har Wolasmal et poeng. Mediesituasjonen på Gaza er enestående. Internasjonale journalister har ikke tidligere blitt nektet adkomst til en krigssone så lenge.

Mari Skurdal

Vesten må presse Israel

Frankrike, Storbritannia, Canada og en rekke andre vestlige land – alle har de nylig signalisert at de har til hensikt å anerkjenne Palestina som stat før FNs generalforsamling i september. Flere av dem krever samtidig at Hamas skal ekskluderes og avmilitariseres, mens den palestinske selvstyremyndigheten (PA) – et barn av den feilslåtte Oslo-avtalen – skal reformeres og styrkes. Det er ikke første gang at vestlige land går inn for å styrke PA. Det samme gjorde USA, blant annet i kjølvannet av den andre intifadaen: Med profesjonaliserte sikkerhetsstyrker skulle PA bistå Israel i å opprettholde kontrollen i de okkuperte områdene. Siden har selvstyremyndigheten i stor grad fungert som et verktøy for å videreføre israelsk okkupasjon og undertrykkelse av palestinere. PA har ikke avholdt valg siden 2006, og president Mahmoud Abbas sitter årevis på overtid. På oppfordring fra Canadas statsminister Mark Carney, skal Abbas nå ha forpliktet seg til å avholde valg i 2026 – riktignok på PAs premisser. Problemet er bare at selvstyremyndigheten knapt har legitimitet igjen i den palestinske befolkningen. Den har de mistet nettopp på grunn av gjentatte israelsk-vestlige forsøk på å «styrke» PA, på bekostning av det palestinske folket.

Pernille Solheim