Leder

Elon Musk mot Sverige

Frode Rønning

I 2017 ble ei gruppe Tesla-arbeidere bedt om å fjerne seg fra parkeringsplassen utenfor Tesla-fabrikken i California. Arbeiderne hadde delt ut klistremerker og løpesedler for det amerikanske bilarbeiderforbundet. Ledelsen slo hardt ned på dette, selv om det skjedde etter arbeidstid. Bilarbeiderforbundet meldte saken til arbeidstilsynet, og fire år seinere ble oppførselen fra Tesla-ledelsen kjent ulovlig. Fagbevegelsen vant retten til å dele ut klistremerker på parkeringsplassen til Tesla. Men det er tungt å drive med fagorganisering når selv de enkleste ting blir advokatmat. Dette viser hvor langt Tesla og verdens rikeste mann, Elon Musk, er villig til å gå for å hindre fagbevegelsen fra å komme inn fabrikkportene. Så langt har Musk lykkes. Alle hans anlegg rundt om i verden er fri for fagforeninger og tariffavtaler. Musk var i går god for 247 milliarder dollar. Det er litt mer enn neste års norske statsbudsjett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Ole Øyvind Sand Holth

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Mari Skurdal

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Mari Skurdal