Leder

Elon Musk mot Sverige

Frode Rønning

I 2017 ble ei gruppe Tesla-arbeidere bedt om å fjerne seg fra parkeringsplassen utenfor Tesla-fabrikken i California. Arbeiderne hadde delt ut klistremerker og løpesedler for det amerikanske bilarbeiderforbundet. Ledelsen slo hardt ned på dette, selv om det skjedde etter arbeidstid. Bilarbeiderforbundet meldte saken til arbeidstilsynet, og fire år seinere ble oppførselen fra Tesla-ledelsen kjent ulovlig. Fagbevegelsen vant retten til å dele ut klistremerker på parkeringsplassen til Tesla. Men det er tungt å drive med fagorganisering når selv de enkleste ting blir advokatmat. Dette viser hvor langt Tesla og verdens rikeste mann, Elon Musk, er villig til å gå for å hindre fagbevegelsen fra å komme inn fabrikkportene. Så langt har Musk lykkes. Alle hans anlegg rundt om i verden er fri for fagforeninger og tariffavtaler. Musk var i går god for 247 milliarder dollar. Det er litt mer enn neste års norske statsbudsjett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.

Mari Skurdal

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Bjørgulv Braanen

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.

Mari Skurdal