Leder

Elon Musk mot Sverige

I 2017 ble ei gruppe Tesla-arbeidere bedt om å fjerne seg fra parkeringsplassen utenfor Tesla-fabrikken i California. Arbeiderne hadde delt ut klistremerker og løpesedler for det amerikanske bilarbeiderforbundet. Ledelsen slo hardt ned på dette, selv om det skjedde etter arbeidstid. Bilarbeiderforbundet meldte saken til arbeidstilsynet, og fire år seinere ble oppførselen fra Tesla-ledelsen kjent ulovlig. Fagbevegelsen vant retten til å dele ut klistremerker på parkeringsplassen til Tesla. Men det er tungt å drive med fagorganisering når selv de enkleste ting blir advokatmat. Dette viser hvor langt Tesla og verdens rikeste mann, Elon Musk, er villig til å gå for å hindre fagbevegelsen fra å komme inn fabrikkportene. Så langt har Musk lykkes. Alle hans anlegg rundt om i verden er fri for fagforeninger og tariffavtaler. Musk var i går god for 247 milliarder dollar. Det er litt mer enn neste års norske statsbudsjett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».