Dagboka

Bank-bank

Skrekkfilmen «Door» frå 1988 er nyleg blitt restaurert og går i desse dagar sine første rundar på kino utanfor Japan. Den blir no vist på festivalen Film fra sør i Oslo. Filmen handlar om den unge husmora Yasuko, som blir terrorisert av søppelpost, telefon-spam og innpåslitne dørseljarar mens mannen er på jobb. Oppgitt fortel ho mannen at forsikringsseljarane til og med veit namnet på sonen deira. Han poengterer at ho kan jo berre legge på røyret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Marginer

Det er mye om dagen. Mye mer enn nok. Verden altså. Tror den har gått av hengslene. Sånn til de største grader. Henvender meg ofte til gæmliser for ro. Men de sier det hele er overdrevet.

Sykkel

Jeg er en av dem som, selvsagt ikke uten en viss selv­tilfredshet, nekter å benytte meg av el­­sparkesykler – eller el-løperhjul, som det heter her i Bergen. Det er klartflest nedsider med ­elsparkesykler, mener jeg. Ikke bare fører ­elsparkesyklene med seg alvorlige ­ulykker, en trend som for øvrig er økende. I tillegg vitner det om et kulturelt og fysisk forfall. På toppen av det ser det sykt dust ut. For hva skjedde med vanlig tråsykkel? Den er et utmerket framkomst­middel: miljøvennlig, ­effektiv, enkel og billig.

"Juli-blues"

Jeg har noe som jeg kaller for «juli-blues». Det er en følelse av nedstemthet som kommer krypende når julimåneden nærmer seg. En venn sa at hun aldri hadde hørt om juli-blues før, og da måtte jeg svare at det er en helt vanlig greie for mange som ble berørt av terrorangrepene den 22. juli i 2011. Det har nå gått 14 år siden den verste dagen i mitt liv. Jeg klamret meg inntil en fjellhylle og gjemte meg for livet, mens min storesøster ble skutt og drept. I dag vil jeg si at livet er skikkelig fint, og det har det vært i noen år nå. Likevel kommer den følelsen av juli-blues smygende.