Dagboka

Bank-bank

Kenneth Sjøvold

Skrekkfilmen «Door» frå 1988 er nyleg blitt restaurert og går i desse dagar sine første rundar på kino utanfor Japan. Den blir no vist på festivalen Film fra sør i Oslo. Filmen handlar om den unge husmora Yasuko, som blir terrorisert av søppelpost, telefon-spam og innpåslitne dørseljarar mens mannen er på jobb. Oppgitt fortel ho mannen at forsikringsseljarane til og med veit namnet på sonen deira. Han poengterer at ho kan jo berre legge på røyret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

We need Florida!

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med. Florida, den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA.

Ole Magnus Rapp

Amming

Jeg har flere ganger spøkefullt foreslått for venner som skal få barn samtidig som meg, at vi kan amme hverandres babyer for å avlaste hverandre. Som regel har jeg raskt trukket forslaget tilbake og forklart at det var ment som en vits. Men personlig synes jeg ikke å amme hverandres barn er unaturlig. Jeg har lært at dette er noe mange opplever som ekkelt, og derfor foreslår jeg det aldri seriøst. Likevel forstår jeg ikke helt logikken bak denne motviljen. Spesielt ikke når det i praksis knapt finnes negative konsekvenser av det, utover at det kan oppleves som rart. Tvert imot er det mye som taler for at det kan være positivt. I mange kulturer er det normalt at mødre avlaster hverandre ved også å kunne gi hverandres barn mat.

Lara Rashid

Fiesta

I går ettermiddag, klokka 16.03, nådde sola sitt sørligste punkt på himmelen. Fra gammelt av har man sagt at sola snur, men egentlig er det vi som snur i vår ferd gjennom verdensrommet. Og nå blir faktisk dagene gradvis lysere. Litt og litt, gradually then suddenly, som Hemingway formulerer det i romanen «Fiesta». Til vi i slutten av februar merker at lyset og sola er tilbake, og at vi ikke bare står opp og legger oss i det samme mørket, og at dagslys er et fenomen som skjer utenfor kontorvinduene mens vi er fordypet i noe annet. Vi kunne alle trengt å tippe i en annen retning, slik jordkloden gjør det. Men før jul virker det som om all tanke for jorda er glemt.

Frida Holsten Gullestad