Dagboka

Bank-bank

Skrekkfilmen «Door» frå 1988 er nyleg blitt restaurert og går i desse dagar sine første rundar på kino utanfor Japan. Den blir no vist på festivalen Film fra sør i Oslo. Filmen handlar om den unge husmora Yasuko, som blir terrorisert av søppelpost, telefon-spam og innpåslitne dørseljarar mens mannen er på jobb. Oppgitt fortel ho mannen at forsikringsseljarane til og med veit namnet på sonen deira. Han poengterer at ho kan jo berre legge på røyret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Neste tiår

I går publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) årets oversikt over utslippene av klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet. Statistikken inneholder de innenlandske klimagassutslippene samt utslipp fra utenriks sjøfart og luftfart. SSB måler utslippsintensitet per produsert mengde vare eller tjeneste over tid og viser om produksjonen har blitt mer eller mindre forurensende. Fra 2023 til 2024 hadde utslippene sunket med 2,9 prosent. Litt deprimerende å tenke på er at utslippene fra den norske økonomiske aktiviteten siden 1990 har gått ned med 1,5 prosent. 1,5 prosent er langt fra det som skal til for at vi skulle ha beholdt temperaturen innenfor det Parisavtalen i sin tid definerte som et tippepunkt: å holde temperaturstigningen under 1,5 grader over førindustrielt nivå. Det målet ble passert i fjor, hvor verdens temperatur hadde steget med 1,55 grader.

Tiltalt

Det er ei så ubeskriveleg vond sak. Ein 5-åring som var på tur med barnehagen datt ut vindauget og fekk hjernebløding. Det er for tidleg å fastslå kor alvorlege følger fallet får for guten på sikt, men skadane har gitt varige konsekvensar. Sytten barn og fem vaksne var på overnattingstur då den fatale ulykka skjedde. Ein tilsett tok av sikringa på eit vindauge då han la seg, og tok ikkje sikringa på att morgonen etter. No er vedkommande tiltalt for å uaktsamt ha forvoldt betydeleg skade. Seinare på dagen gjekk guten inn att og falt ned over fire meter. For alle involverte er det ei forferdeleg sak, mest for guten.

Generert

Ordet fotografi stammer fra gresk og betyr å tegne med lys. Opprinnelig lot man lys skinne inn på metall- eller glassplater som var dekket med lyssensitive krystaller som seinere ble fiksert. Negativet hadde dermed en slags fysisk forbindelse med det som ble avfotografert. Seinere ble platene erstattet av filmruller, men prinsippet besto. I et øyeblikk der og da i tid ble lys reflektert fra personer eller objekter og festet til den fotografiske flata. Også tidligere kunne fotografiet jukses med. I pressen er det historiske eksempler på bilder fra fotballkamper, eller fra politikken, hvor fotballer eller personer ble montert seinere, i mørkerommets framkalling.