Det gammelgreske begrepet «oikeiôsis» bygger på substantivet «oikos», som betyr «hus», «hjem». Stoikerne brukte det om menneskets evne å anerkjenne noe som sitt eget, som «familie» – uavhengig av blodlinjer. Filosofen Hierokles beskrev hvordan «oikeiôsis» utvikles som et system av konsentriske sirkler: Vår første impuls er selvopprettholdelsen; deretter søker vi å beskytte vår nærmeste familie, vennene våre, lokalsamfunnet, regionen, nasjonen – til sist hele menneskeheten. Vår etiske oppgave, grunnlaget for en sann kosmopolitisme, er ifølge Hierokles å trekke mennesker fra de ytterste sirklene inn i de indre.