Essay

Lyden av Britney

Igjen har vi dissekert Britney Spears’ privatliv i offentlegheita. Men kva med musikken?

EIN BIT AV DEG: Britney Spears er kanskje historias mest overeksponerte popstjerne, riven i filler av presse, musikkbransje og til slutt sin eigen familie. Foto: Jewel Samad/AFP/NTBEIN BIT AV DEG: Britney Spears er kanskje historias mest overeksponerte popstjerne, riven i filler av presse, musikkbransje og til slutt sin eigen familie. Foto: Jewel Samad/AFP/NTB

I ’m Miss American Dream since I was 17 … I’m Mrs. Oh My God That Britney’s Shameless … I’m Mrs. Extra! Extra! This just in / I’m Mrs. she’s too big now she’s too thin

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.