Da jeg forrige fredag navnga fremragende krigskorrespondenter i norsk presse, kom jeg i skade for å glemme den aller beste – Yama Wolasmal. Han har som regel de beste analysene og er alltid eksemplarisk balansert. Ikke nok med det; han er også eneren i rollen som formidler . Her er det ikke mye stokking av orda eller øh … og eh … Wolasmal snakker som om han skulle lese fra et manus, hvilket han åpenbart ikke gjør. En vanskelig øvelse, der Wolasmal er et forbilde for alle sine kolleger.
Det er om å gjøre å holde tunga rett i munnen.
Journalisten
