Rønsen på fredag

Journalisten

Det er om å gjøre å holde tunga rett i munnen.

Arild Rønsen

Da jeg forrige fredag navnga fremragende krigskorrespondenter i norsk presse, kom jeg i skade for å glemme den aller beste – Yama Wolasmal. Han har som regel de beste analysene og er alltid eksemplarisk balansert. Ikke nok med det; han er også eneren i rollen som formidler . Her er det ikke mye stokking av orda eller øh … og eh … Wolasmal snakker som om han skulle lese fra et manus, hvilket han åpenbart ikke gjør. En vanskelig øvelse, der Wolasmal er et forbilde for alle sine kolleger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

Full lønn under sjukdom?

Stakkars Kari Henriksen. På vegne av Arbeiderpartiet blir hun sendt i krigen for å forsvare partiets holdning til stortingsrepresentantenes gullkanta sjukelønnsordning. Etter ett års sjukmelding må vanlige folk over på arbeidsavklaringspenger. Stortingsrepresentantene har full lønn i fire år. Til «Dagsnytt 18s» programleder Sigrid Sollunds store forundring starter Kari Henriksen sitt forsvar for ordninga med at den er lite brukt (!), fortsetter med at stortingsrepresentantene ikke har anledning til å ta gradert sjukmelding (!) og avslutter med at «det er åpenhet omkring dette; man må ha sykemelding». Heisann! Når traff du sist gang på en langtidssjukmeldt som ikke måtte ha sjukmelding, utstedt av legen? Og der vedkommende var sjukmeldt i all hemmelighet? Alle andre enn Aftenposten skjønner at dette handler om fullstendig urimelig forskjellsbehandling. Der heter det på lederplass: «Det er ingenting som tilsier at sykelønnsordningen blir misbrukt. På 20 år er det kun fem stortingspolitikere som har vært sykmeldt mer enn ett år.

Arild Rønsen

Øredøvende avmakt

Stortinget er ikke akkurat kjent som de store følelsesutbrudds arena. Men SVs nestleder Marian Hussein gikk gråtkvalt på talerstolen: – Hva er viktigst for menneskene i denne salen, er det penger eller er det menneskelige liv? Hvorfor betyr ikke palestinske liv like mye som andre liv som vi har vært enige om at vi må beskytte i denne salen? Hvorfor er folkeretten så vilkårlig behandlet? Tusen takk, Marian! Historiens dom over vår behandling av Gaza-krigen vil være blytung. Jeg har behov for å rydde litt omkring Ukraina-krigen. Det har blitt mye debatt om hvorvidt Natos ekspansjon i retning Moskva var utløsende årsak til krigen. Hva var det egentlig Kåre Willoch meldte? Det er i hvert fall udiskutabelt at han trakk linjer tilbake til Cuba-krisa. Kunne USA godta en russisk militærbase på Cuba, 30 mil fra Florida? Selvfølgelig ikke – og da skulle dét skapet være satt på plass. Jeg finner gallup-debatten mellom Marielle Leraand og Sven G. Holtsmark totalt uinteressant.

Arild Rønsen

5000 drepte hver dag – og hva så?

I dagene etter at Ukraina-dissidenter fikk slippe til i «Debatten», gjorde NRK P2 et forsøk på å samle trådene i programposten «Oppdatert» – i dette tilfellet dessverre et totalt misvisende navn. En av ekspertkommentatorene, Cecilie Langum Becker, medga at hun ikke hadde hørt om Fred og rettferdighet (FOR) før hun så partileder Leraand og professor Diesen på tv. Den andre ekspertkommentatoren, Lars Nehru Sand, hadde «så vidt hørt om det». Unnskyld, men leser ikke to av NRKs presumptivt skarpeste kommentatorer Klassekampen – der FOR jevnlig har vært via spalteplass siden bruddet med Rødt for to år siden? I så fall kan mye tyde på at NRK i dette tilfellet dreiv god, gammeldags folkeopplysning – ikke minst for egne medarbeidere. Jeg har sagt det før – jeg forundres over skråsikkerheten så mange legger for dagen i spørsmålet om Ukraina-­krigen. Ukraina skal støttes «as long as it takes», tilsynelatende uten tanke på at vi nærmer oss stadiet der «the last man standing» er de facto seierherre. I forsvarspolitiske spørsmål lytter jeg alltid med interesse til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. I TV 2 beskriver han hva han anser som et mulig/sannsynlig scenario. Russerne vinner, etter en «langvarig utmattelseskrig».

Arild Rønsen