Tv-serien «Makta» er bygd opp som et heltedrama med Gro Harlem Brundtland i rolla som Messias. Etter hvert har flere framhevet dem som ikke kommer så godt fra det, som Reiulf Steen. Det er ham vel unt, men den som virkelig fortjener å løftes fram i det kollektive minnet, er Odvar Nordli – arbeidergutten fra Stange som ble statsminister i en historisk progressiv reformperiode.
«Bevisstheten om klassedelingen ble banket inn i oss», skrev han om oppveksten i små kår på Tangen i Hedmark. I sin grønne ungdom var han «så rød at selv Stalin framsto blass», som han sa i et intervju med Vårt Land i 2013.
Nordli meldte seg inn i AUF i 1945, og i 1951 ble han varaordfører i Stange. Alf Skjeseth beskriver i et portrett i Klassekampen hvordan han fikk innføring i arbeidsdeling av ordføreren:
«Der det serveres varm mat, dit går je. Der det er kaffe og julekake, dit går du».
I 1971 ville Trygve Bratteli ha Nordli som statsråd, men han vegret seg fordi han ikke hadde nok utdanning til å hamle opp med embetsverket. Bratteli svarte med stoisk ro:
«Du og jeg, Odvar, er blant dem som bare kan søke to jobber her. Den ene som bud, den andre som statsråd».
«Drivkrafta var alltid å tjene dem som satt nederst ved bordet»
Nordli ble statsminister i 1976, og kampen mot arbeidsløshet ble jobb nummer én. Sammen med finansminister Per Kleppe utviklet han motkonjunkturpolitikken, en klassisk keynesiansk politikk for å holde etterspørselen oppe.
«Under Nordlis ledelse ble Norge en øy med lav ledighet i et hav av arbeidsløshet», skrev Arne Strand i et minneord.
På 1970-tallet, etter EU-avstemningen, kom progressive reformer på rekke og rad. Det norske oljeregimet ble utformet. I 1974 ble pensjonsalderen satt ned. I 1975 kom opptrappingsvedtaket i landbruket og i 1976 Arbeidsmiljøloven. To år etter likestillingsloven og lov om selvbestemt abort. I 1977 fikk Norge en økonomisk sone på 200 nautiske mil.
Nordli sto sentralt i reformarbeidet, først som parlamentarisk leder fra 1973 til 1976, deretter som statsminister. Ved stortingsvalget i 1977 fikk Ap 42,3 prosent – et resultat som til dags dato ikke er slått.
Einar Lie skriver i Aftenposten at det er rart Ap ikke ble straffet mer for fraksjonsstridene, men grunnen var at folk identifiserte seg med partiet og stolte på at det gjorde sitt beste for arbeidsfolk. Nordli viste det gjennom politikken, men også ved den personen han var. Lun, folkelig, værbitt og menneskelig. Drivkrafta var alltid å tjene dem som satt nederst ved bordet. Og han hadde en særegen sjarm og et utømmelig lager av anekdoter. Da han besøkte Kina og fikk smake risbrennevinet maotai, kom replikken: «Denne har dom itte vøri heldig med.»
Han beskrev seg selv som en politisk håndverker og praktiker. Historien fra årsmøtet i Stange AUL har blitt en klassiker: Det var to kandidater som stilte til valg. Den ene snakket om å innføre sosialisme, den andre om gatelys i Stange. Den siste ble valgt med stort flertall. Så bygde de gatelys og kalte det sosialisme. I Knut Storbergets minneord i Klassekampen skrev han:
«Det går en rød tråd gjennom livet hans: Alltid stille opp for dem som trenger det. Aldri glemme hvor man kommer fra. De med sterkest rygg, skal bære den tyngste børa». Det er ikke vanskeligere enn det.