Hvor mange minutter må du vente hvis hjertet svikter og du ringer 113? Hvor lang tid bør det ta før ambulansen er hos deg hvis fødselen plutselig er i gang?
Stortinget har definert et mål om at 90 prosent av alle 113-utrykninger skal ta mindre enn 25 minutt i grisgrendte strøk og mindre enn 12 minutt i sentrale strøk.
Ambulansene i Nord-Norge er milevis unna de nasjonale målene, viser en kartlegging Klassekampen har gjort av 113-utrykninger.
Nord og ned
Klassekampen har fått innsyn i data om alle akutte ambulanseutrykninger de siste fem årene. Totalt dreier det seg om 974.000 utrykninger..
113-kartet viser en enorm forskjell mellom landsdelene:
- På 61 norske postnummer tar det i gjennomsnitt over én time fra man ringer 113 til ambulansen er på plass.
- 50 av disse ligger i våre to nordligste fylker.
- Bare 4 ligger i Helse Sør-Øst, som dekker 56 prosent av befolkningen.
Der Helse Sør-Øst dekker noen av landets tettest befolka områder, er de to nordligste fylkene de tynnest befolka. Forskjellen er imidlertid formidabel: Eksempelvis bruker en ambulanse i gjennomsnitt over én time til noen av bygdene og fiskeværene utenfor Kirkenes. Det samme finner vi på store deler av Helgeland.
På Sør- og Østlandet har mindre sentrale områder, som Finnskogen, Østerdalen og Setesdal, responstider på rundt en halv time.
Akutten er truet
Verre kan det bli i nord. Helse Nord er i økonomisk krise, etter å ha landet en halv milliard under budsjett i 2022. Det regionale helseforetaket jobber denne høsten med å kutte flere hundre millioner kroner. Et sentralt moment er å redusere antall sykehus med akuttfunksjoner, samt fødeklinikker (se sidesak).
Akuttsykehusene som er mest trua, er også nærsykehus for folk som bor på stedene med dårligst 113-tider, viser Klassekampens kart.
Blant annet er akuttfunksjoner ved sykehuset i Kirkenes trua. Dette tjener innbyggere i to av områdene som fra før har aller dårligst responstid. Det tar over en time å kjøre til sykehuset i Kirkenes fra de røde feltene i Pasvik og Bugøynes. Legges akuttfunksjonene ned, blir nærmeste sted du kan leveres til, Hammerfest – sju timer kjøretid unna.
Fødeklinikken i Alta kan også ryke, noe som vil gi enda lengre reisevei for innbyggerne i de samiske bygdene i Kautokeino og Karasjok.
… og nå skal de kutte 900 millioner
Fredag kommer kuttforslagene for Helse Nord. Flere akuttmottak kan ryke.
Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord, er i ferd med å svinge sparekniven over Nord-Norge. Målet er et samlet kutt på over 900 millioner kroner.
– Vi må legge en plan og sikre gode helsetjenester med en struktur som lar seg bemanne, sier Lind.
På fredag legger ei arbeidsgruppe fram forslag til ny struktur. I referatene fra gruppas møter kommer det fram at flere av de mest aktuelle kuttene er i områdene som kommer dårligst ut på Klassekampens 113-kart:
- I utkastene har det vært foreslått å legge ned enten akuttilbudet eller kirurgien i Kirkenes - eller begge to.
- I Alta og Brønnøysund, som ikke har egne sykehus, kan fødestuene ryke.
- På Helgeland er det i dag tre akuttsykehus. Disse vil trolig reduseres til ett i framtida.
- Lofoten kan miste akuttmottaket ved sitt sykehus.
Mangler folk
I Lofoten må innbyggere innenfor noen postnumre vente en halvtime på ambulanse. I dag kan de leveres til et lokalsykehus med akuttfunksjoner. Dermed er de ikke ille stilt i dag, sammenlignet med andre områder i nord. Men ryker akutten, blir reiseveien halvannen time lengre.
– Bør folk i Lofoten være bekymret?
– Det er mye som bekymrer oss per i dag, for tilbudet kollapser flere steder på grunn av at vi mangler folk, sier Lind.
Bemanningskrisa har resultert i skyhøye vikarregninger og ført sykehusene ut i et økonomisk vanføre. Årsresultatet til Helse Nord var et tap på 269 millioner kroner.
– Vi hadde en situasjon i går på UNN i Tromsø hvor direktøren meldte fra om at det var kritisk behov for røntgenleger. Vi klarte ikke å skaffe det fra vikarbyrå heller, sier Helse Nord-sjefen.
UNN er region- og universitetssykehuset i Tromsø.
– Liknende problemer oppstår litt forskjellige steder rundt om i Nord-Norge som følge av at bemanningen er ekstremt skjør, sier Lind.
– Det går lengre tid
Geir Tollåli er fagsjef i Helse Nord og sitter i arbeidsgruppa som skal anbefale hvilke akuttmottak som skal legges ned. Han sier de er godt fornøyd med responstidene i dag og at de er regionen som oftest når målet om 12 minutter i tettbygde strøk. I utkanten ligger de «tett opp mot 80 prosent», sier han. Samtidig er han klar på at de har geografiske utfordringer.
– Det er klart at befolkningen er smurt veldig tynt utover. Det er jo det som kjennetegner denne landsdelen, at vi har en veldig desentralisert struktur.
Det er ikke bare i den grisgrendte utkanten folk sliter i de to nordligste fylkene: Hele 18 prosent av alle utrykninger i Nord-Norge tok mer enn 25 minutter. Da er også byer og tettsteder der målet er at ventetida skal være under 12 minutter, med i regnestykket.
– Det blir lange responstider mange steder?
– Ja, i enkelte kommuner er det nok sånn, sier Tollåli.
Helse Nord har 122 biler, åtte båter, sju fly og seks helikoptre til sin disposisjon.
– Det er jo ikke tvil om at det går lengre tid når vi må bruke disse åtte båtene i stedet for landeveistransport, sier Tollåli.
– Tar dere hensyn til responstid når dere skal bestemme hvor det skal være akuttmottak nå?
– Det tar vi i neste runde når vi har fått landet grunnstrukturen. Så da justerer vi ambulansekapasiteten.
– Ikke avgjort
I Pasvik er responstida i dag omtrent en time. Heldigvis er det relativt kort til akutten i Kirkenes. Dit tar det omtrent en time, men dersom den forsvinner, blir reisetida omtrent seks timer lengre.
– Hvis akutten i Kirkenes blir lagt ned, eller det ikke er kirurgi der lenger, så må folk helt til Hammerfest for å få hjelp. Hva slags løsning ser du for deg på en slik situasjon?
– Nå foregriper du begivenhetene. Vi vet ikke om vi kommer til å legge ned noen verdens ting i Kirkenes eller noen annen plass heller, sier Tollåli.
Ifølge Marit Lind er det gode grunner til å overhale sykehusstrukturen i Nord-Norge. I løpet av tiårene som er gått siden den ble lagt første gang, har avstandene på et vis blitt mindre, ettersom man blant annet har fått bedre redningshelikopter, sier hun.
– I Finnmark er jo avstandene ekstremt lange, så jeg forventer at reiseavstand spiller inn når arbeidsgruppa kommer med sine anbefalinger der, sier Lind.