No-No Boy
Empire Electric
Smithsonian Folkways
Knapt noen aktiv folkrocker har et like distinkt prosjekt gående som Julian Saporiti. Under navnet No-No Boy, oppkalt etter den asiatiskamerikanske romanklassikeren til John Okada, lager han sanger som plasserer seg mellom hans egen oppvekst i USA og moras Vietnam. Sist, med «1975», skrev han låter som også var del av en doktorgrad – med noen strålende høydepunkter. Denne gang er høydepunktene færre, men like fullt nesten på nivå – særlig de tre første sporene, der Ontario møter Nashville møter Mekong, med banjo og pedal steel pynta med koto og guzheng, fuglekvitter og rennende vann, og med Saporiti som undrende formidler. Hva betyr det å høre til?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
