Dagboka

Potet

Aleksander Åsnes

Folk et mykje mindre poteter enn før, og det meste tyder på at utviklinga berre kjem til å halde fram. I 1950 åt ein vanleg norsk person kring 90 kilo med poteter i året, i 1996 var talet 29 kilo og i dag er det litt mindre enn 18 kilo per person. Sidan det særleg er yngre folk som heller vil ha ris og pasta, så kjem dette talet berre til å halde fram med å synke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Livet

Eg spurde ei veninne om korleis ho hadde det på ein skala frå 1–10 nyleg. Ho sa 8, og det gjorde meg glad, for eg veit at ho ikkje alltid har hatt det like bra. Nyleg la Statistisk sentralbyrå fram si undersøking om livskvalitet. Undersøkinga viser at mange unge, meir enn ein firedel av personar i alderen 18 til 24 og 25 til 44, svarar at dei er lite tilfreds med livet. Det er ei auke samanlikna med dei to siste åra. Ifølge undersøkinga handlar det særleg om dårlegare psykisk helse og misnøye med eigen økonomi, som kan tyda på at mange lever i ein pressa økonomisk situasjon på ein måte som går ut over livskvaliteten. Når det gjeld psykisk helse, er nivået i dag om lag det same som under pandemien, etter ei betring etter pandemien.

Anne Kari Hinna

Rebrand

Vinden har snudd for kunstig intelligens. Stadig flere stiller seg kritiske til teknologien, datasentrene den krever og hvilket avtrykk den setter på menneskeheten. En av de flittigste brukerne av KI, USAs president Donald Trump, innviet i slutten av september offisielt begrepet «Super Intelligence» til å erstatte det gjeldende «kunstig intelligens». Trump har nå tatt til orde for å forby «alle» fra å bruke det gamle begrepet. Han har også sagt at de som bruker det, vil regnes som en fiende av Det hvite hus. Hvorfor erdenne begrepsendringen så viktig for Trump? Selv sier Trump det er fordi ordet «kunstig» er upresist og kan insinuere at intelligensen er falsk. Erstatningen kommer neppe fordi Trump syns «artificial» er et upresist ord for en kompleks teknologi han selv hovedsakelig benytter til å redigere seg yngre, tynnere og i kontekster som er, ja, kunstige.

Sol Simona Nag

Sjalu

Når Stubb og Støre kan briljere med «Ukraina-samtaler» i Oslo, stikke innom privatflyet til USAs spesialutsending Steve Witkoff og snakke med Russlands president Vladimir Putin på telefon, er det ikke rart at sjalusien finner veien til Christiansborg i København. Statsminister Mette Frederiksen føler seg utestengt. Hun sier til dansk TV 2 at hun syns man skal «holde Europa sammen i stedet for å gå solo». Men solo er nettopp det løsgjengeren Jacob Harris i Folketinget akter å gå. Han har nemlig ordnet et møte med den russiske ambassadøren i København i november. På Facebook skriver han at Danmark skal være et «krigsnøytralt» land. Sammen med løsgjengerkollega Cecilie Liv Hansen har Harris også forsøkt å få et møte med den ukrainske ambassaden.

Sol Simona Nag