Grovt sagt

Festen

Vart du skræmt no? Politikarane gjer seg klare for halloween.

Martin Årseth

Christine Meyer går over Bryggen i Bergen utkledd som ei bybane. Den komande byrådsleiaren bruker halloween til å skremme flest mogleg. VG heng på slep. Dei nye byrådane i Oslo kler seg ut som austkantfolk. Skumlare vert det ikkje! No er det endeleg halloween. På Stortinget sit det ein del politikarar som har gått frå postane sine i regjeringa. Dei skal sjølvsagt kle seg ut som årsaka til at dei måtte gå av. Ola Borten Moe kler seg ut som ei tikkande bombe, Bjørnar Moxnes kler seg ikkje ut, men går med solbriller. Audun Lysbakken går som jenter med svart belte i karate.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Catch 52

Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.

Julie Nordby Egeland

Slutt på Vy og Why

Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».

Jo Røed Skårderud

Er du en baby?

I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.

Stine Gudmundsen Bergo