Han blinket med lysene da jeg kom forbi bilen hans. Da jeg stoppet, rullet han ned vinduet og snakket med utropstegn. Samla sett var det en forunderlig situasjon: I Setesdal begrenser den sosiale omgangen seg ellers til å løfte hånda just so over rattet for å hilse, eller å dra på setningene, om de først må komme. Nå var det unntakstilstand. Du lyt sjå nedom huset mitt! sa han. På fuglen der! Han var plent blå!
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
