«Høye priser, ikke bare energipriser, men generelt, fører til at folk søker etter enkle løsninger. For enkle løsninger.» Det var blant budskapene energiminister Terje Aasland hadde til EUs byråkrater da han tidligere denne uka var i Brussel for å diskutere EUs 4. energimarkedspakke.
Ifølge Aftenposten sa Aasland fra talerstolen at det er økende popularitet i Norge for nasjonalistiske og populistiske løsninger i energipolitikken.
– Jeg vil ikke peke ut noen skyldige, sier Aasland når Klassekampen ber ham utdype hvem som står bak de nasjonalistiske og populistiske løsningene i Norge.
– Jeg skjønner at folk leter etter løsninger, men vi har fått god dokumentasjon på at enkle løsninger i kraftmarkedet, som makspris, til dels har store negative konsekvenser. Vi må ha gjennomtenkte, gode svar i energipolitikken, fortsetter han.
Aasland er tydelig på at svaret på lang sikt er mer fornybar kraft, bedre nett og tiltak som sikrer forbrukerne mot altfor høye strømpriser.
Vil trekke Norge ut
Mens Aasland diskuterte nærmere samarbeid med EU i Brussel, gikk debatten om å svekke EUs innflytelse høyt på Fellesforbundets landsmøte. Onsdag stemte et dundrende flertall, 351 mot 121, forbundsledelsen og regjeringen midt imot. Forbundet vedtok blant annet:
- Å si nei til EUs 4. energimarkedspakke.
- Å melde Norge ut av EUs energiunion.
- Å trekke Norge ut av EUs energibyrå Acer.
Vedtakene kan få store politiske konsekvenser. Regjeringen er uenig internt om både Acer og EUs 4. energimarkedspakke. Senterpartiet er beint imot, mens ledelsen i Ap er ivrige tilhengere av tettere integrering i EU. Nå kaster altså den største fagforeningen i privat sektor seg med all kraft inn på motstanderens side.
– Brudd med EØS
– Er dette enkle nasjonalistiske og populistiske løsninger?
– Jeg opplever det som et uttrykk for at mange i Fellesforbundet ikke føler at de kan leve med høye og usikre priser i kraftsystemet, sier Aasland.
– Men hva tenker du om vedtaket om å bryte med Acer?
– Slik jeg vurderer det, betyr det i realiteten at man avlyser energisamarbeidet i EØS-avtalen. Det ligger viktige rammer i EØS-avtalen som er viktig for næringsliv, industri og folk, sier Aasland.
Han lover at regjeringen tar bekymringene han opplever at ligger bak vedtakene i Fellesforbundet, på alvor.
– Vi må jobbe kontinuerlig med å klare å svare på de viktige temaene i dette. Selvråderett over naturressurser og infrastruktur til kraft, full suverenitet til å gjøre tiltak i sluttbrukermarkedet.
Han sier Norge vurderer tiltakene i EUs 4. energimarkedspakke grundig, regel for regel, for å klargjøre betydningen for Norge.
Storeslem for kraftopprør
Atle Tranøy, tidligere konserntillitsvalgt i Aker og ledende skikkelse blant Acer-motstanderne, er godt fornøyd.
– Marsjordren kan knapt bli tydeligere. Fellesforbundet karakteriserer seg som landets viktigste politiske verksted, der den politikken vi bestemmer oss for ikke bare skal være retningsgivende for forbundets politikk, men vi skal slåss for at det skal bli nasjonal politikk, sier han.
– Hvorfor ble det så stort flertall?
– De konsekvensene folk har sett av den fullstendige liberaliseringen av kraftpolitikken over tid, har vært så tydelige at tidspunktet for et oppgjør med den linja nå er inne, sier Tranøy.