Når jeg tenker på de som bor i Gaza, er det som mennesker dekka av grått støv. Bæres de ut av ruinene er det enten som døde eller hardt skada kropper, eller som paralyserte spøkelser i et grått lag av pulveriserte bygninger. De er støvmennesker. Systematisk frastjålet sine liv og sin frihet gjennom 75 år, bevitna av en verden som har vendt dem ryggen. I Gazas ruiner, blant over tusen savnede palestinere, ligger også språket vi bruker om uretten begravet.
Et folkemord og et begravet språk
