I en alder av 24 lurer jeg på om jeg går gjennom en eksistensiell krise. Den daglige trikketuren til hverdagens kall har gått fra hodeløs Spotify-shuffling til nå å observere hver kvadratcentimeter av den folksomme ti minutter lange reisen. En stressa, ung mor som sjonglerer mellom barn og karriere. Et id-kort til Rikshospitalets ganger. En latterfylt samtale mellom venner. En kropp som har levd et langt liv. Spidermansekken med matpakken som titter frem. Og så har du meg: hun som lurer på hvorfor hun får ta trikken i dag, i et av verdens beste land.
Neste holdeplass: Gaza
DebattIsrael og palestina