DebattHistorie

OL og EU

Terje Halvorsen (Historiker)

Klassekampen hadde lørdag 14. oktober et intervju med Magnus Helgerud om hans bok om Lillehammer-OL i 1994. Han avsluttet med sannsynlige konsekvenser av den store norske medaljefangsten – blant annet for neiflertallet ved folkeavstemningen om EU-medlemskap i november samme år: «Med den voldsomme nasjonale stemningen som oppsto under og etter OL, tror jeg ikke det er veldig kontroversielt å hevde at det hadde en viss innflytelse.» Han føyer til at folk ble «i overkant nasjonalistiske». Påstanden om denne virkningen er ikke ny. Den er riktignok tilbakevist flere ganger som lite rimelig, men den er åpenbart uutryddelig. Vi hadde mange månedlige meningsmålinger om holdningen til EU-medlemskap både før, under og etter OL. Om påstanden var riktig, burde vi forvente at disse viser en klar økning i nei-andelen etter OL. Problemet er at målingene viser det stikk motsatte: Det var større neiflertall før OL enn etter. I selve OL-måneden februar hadde nei-siden en av sine svakeste målinger, mens ja-siden hadde sin beste til da. Det var, året sett under ett, ja-siden som økte oppslutningen – riktignok særlig på høsten under den massive ja-agitasjonen fra establishment og media.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Norsk pasientskadeerstatning

NPE bruker u­av­hen­gige sakkyndige

I et innlegg i Klassekampen 1. september retter Rolv Mjaaseth kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og stiller særlig spørsmål ved sakkyndiges vurderinger. NPE bruker medisinske spesialister som sakkyndige. Vi ber om uttalelse fra en sakkyndig når vi undersøker hvorvidt en feilbehandling har funnet sted. For at feilbehandling skal gi erstatning, må det økonomiske tapet være på over 10.000 kroner. De siste fem årene har nærmere 8000 søkere fått til sammen nærmere seks milliarder kroner i erstatning fra NPE. NPE bruker uavhengige sakkyndige med kompetanse på spesialistnivå til utredning av pasientskadesakene. En uavhengig tannlege vurderer en tannleges arbeid, mens en hjernekirurg vurderer en operasjon i hjernen.

Kristin Cordt-Hansen
Uføretrygd

Trygd skal hjelpe, ikke komplisere tilvæ­relsen

Fremskrittspartiets Julia Nordtug presiserer i Klassekampen 31. august om uføretrygd: «Frp vil ha et sikkerhetsnett som fanger mennesker når de faller fra. Men det skal ikke være et bur som ingen kommer seg ut av.» Dette må kunne oppnås ved at yngre og eldre uføretrygdede mennesker som ønsker det, skal ha rett til fortsatt helsemessig rehabilitering, Navs hjelp til ny sysselsetting eller utdannelse i eget tempo. I dag blir man ofte parkert av det offentlige ved uføretrygd. En slik rettighet vil være mer målrettet enn stadig å revurdere alle unge uføretrygdedes trygdestatus, noe som vil medføre økonomisk utrygghet for den enkelte. Rimelig økonomisk trygghet er en forutsetning for at mennesker skal kunne utnytte sitt potensial.

Randi Rosenqvist
Harald v (1937-2026)

Døråpneren Sonja

Da Kong Haakon nylig holdt minnetalen over sin far, var et av de sterkeste øyeblikkene da han selv ble tydelig rørt og sa: «Gratulerer med dagen, kjære mamma.» Kong Harald og dronning Sonja skulle ha feiret sin 58. bryllupsdag den dagen, 29. august. De møtte hverandre i 1959 og ventet i ni år på å få hverandre, før de fikk nesten seks tiår som mann og kone. Det fikk meg til å tenke på dronning Sonja – og på et møte med henne som jeg tror har fått større historisk betydning enn mange var klar over da det fant sted. Våren 2009 fikk jeg ansvaret for en utstilling i Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo. Målet var å åpne moskeen mot storsamfunnet og vise sider ved islam og muslimsk kultur som sjelden fikk plass i offentligheten. Med dronning Sonjas sterke interesse for kunst og kultur tok jeg initiativ til å invitere henne.

Arshad Jamil