Da utenriksminister Antony Blinken kom til Israel i januar, hans første møte med Benjamin Netanyahus nye regjering, forelå tapstallene på Vestbredden fra 2022. De viste flere drepte palestinere enn i noe annet år etter den andre intifadaen som ebbet ut i 2005.
Rett før Blinkens besøk hadde ni palestinere blitt drept da israelske okkupasjonsstyrker raidet flyktningleiren i Jenin. Dagen etter drepte en palestiner sju israelere i bosettingen Neve Yaakov i Øst-Jerusalem.
I stedet for «å benytte anledningen til å leve opp til sin opphøyde menneskerettighetsretorikk og gjenreise respekt for USAs diplomati som ble smadret av Trump-administrasjonen», lot Blinken «Israel slippe av kroken» for bosetterterrorismen på Vestbredden. Palestinerne ble «nok en gang fortalt at de må vente og sette sin lit til prosessen som forrådte dem for lenge siden», konstaterer Tariq Kenney-Shawa i det palestinske politiske nettverket Al-Shabaka.
I februar, på Georgetown School of Foreign Services, advarte sjefen for CIA, William Burns, om at hans etterretningsoffiserer var «uroet over at mye av det vi nå ser i dag, har en svært ulykksalig likhet» med realitetene under den andre intifadaen. Den startet i september 2000 da opposisjonslederen Ariel Sharon trampet inn på Haram ash-Sharif – også kalt Tempelhøyden – sammen med et stort oppbud av soldater.
Samtalene Burns hadde med israelske og palestinske ledere, etterlot CIA-sjefen med «utsiktene for enda mer vold», siterte avisa Haaretz fra Washington.
Dette endret imidlertid ingenting i Biden-administrasjonens politikk. USA ble stående ved sine kulepunkt:
- Den tostatsløsningen som israelske regjeringer har avskrevet siden Netanyahu ble statsminister for første gang i 1996.
- Den maniske formaningen til «begge parter» om å forholde seg rolig, mens drapstallene på Vestbredden steg til over 220 palestinere før Hamas-angrepet 7. oktober – det høyeste siden det siste intifada-året.
Ingen kjærlighet har gått tapt mellom Netanyahu og Biden om forholdet ikke har vært like giftig som under president Barack Obama, da Biden var visepresident. Avgjørelsen om å ta inn finansminister Bezalel Smotrich fra Religiøs sionisme og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra Jødisk makt i Netanyahus sjette regjering har gjort forholdet ytterligere anstrengt.
Det ekstremistiske med den nye regjeringen er imidlertid ikke først og fremst politikken, men gjennomslagskrafta. Det har fyrt opp sinnet i «den arabiske gata» over volden på Vestbredden lenge før Hamas-angrepet som drepte 299 israelske soldater, 55 politifolk og rundt tusen sivile. Mens drapet på sivile jøder blir holdt opp mot holocaust, ser andre det som det største militære tapstallet i Israel siden krigen i 1948.
I stedet for å reversere Trumps politikk, inkludert å anerkjenne annekteringen av Golanhøydene, har Biden klamret seg til sine kulepunkter og fortsatt i samme lei med å få Saudi-Arabia til å signere Abraham-avtalene for å normalisere forholdet til Israel.
Bidens eneste tiltak har vært å ikke invitere Netanyahu til Det hvite hus og å gjenoppta deler av den finansielle hjelpa til selvstyremyndighetene på Vestbredden. Palestinadiplomatiet ble lagt i kiste, og ved åpningen av FN kunne Netanyahu vise fram et kart over Israel fra Middelhavet til Jordanelva, uten Vestbredden og Gaza.
USAs gammeltestamentlige «øye for øye, tann for tann»-president Joe Biden kom i går til Jerusalem, dit USA flyttet sin ambassade fra Tel Aviv i mai 2018 for å stå ved Israels side og bekrefte deres «jernfaste» allianse. Umiddelbart etter ankomst støttet han Israels versjon av rakettangrepet på Al-Ahli-sjukehuset om at det var «det andre laget» (!) som sto bak.
Israels erklærte mål er «å utslette Hamas fra denne jorda». Det kan ikke skje utelukkende fra lufta. USAs fulle støtte betyr at Biden har gitt grønt lys for bakkeoffensiven i Gaza, med regelbok-formaninger om at Israel ikke bryter folkerett og Genève-konvensjoner – etter at minst 3000 palestinere er drept i løpet av ti dager – og anbefalinger om ikke å reokkupere Gaza. Hvert kvarter blir et barn drept, konstaterte Redd Barna tirsdag.
Biden anbefaler Israel å ikke reokkupere Gaza. USA er usikker på om Israel har noen exit-strategi. Men ikke én gang har Biden eller Blinken tatt til orde for umiddelbar våpenhvile. Det var oppe til avstemning i FNs sikkerhetsråd mandag. Resultatet i sikkerhetsrådet har en klar geopolitisk profil: USA, Storbritannia, Frankrike og Japan stemte mot våpenhvile. Kina, Russland, Emiratene, Gabon og Mosambik stemte for. Disse stemte avholdende: Brasil, Ecuador, Ghana, Albania, Malta, Sveits.
«Russland dekker over for en terroristorganisasjon som begår brutale drap på sivile, ved å ikke fordømme Hamas», uttalte USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield. Noen fordømmelse av Israels terrorbombing var ikke inkludert i resolusjonen.
Før Biden forlot Andrews Air Base i Maryland mandag, hadde Jordan avlyst møtet med Biden. Palestinernes president Mahmoud Abbas hadde dratt tilbake til Ramallah. Egypt ber Biden presse Israel til å stanse bakkeangrepet.
BBC-veteranen Jeremy Bowen, på plass i Sør-Israel, mener at de arabisk avlysningene er å gi Biden en «smekk på snuten». Han peker samtidig på at Biden ikke kan gå tilbake på sin støtte overfor Israel. Dette viser USAs svekkede posisjon i Midtøsten som gjør at arabiske land, utover den gamle «Motstandsfronten» med Iran og Syria og deres allierte lokale militser, kan si nei til Biden, mener han.
Da Blinken kom til Saudi-Arabia på sin rundtur i forrige uke, lot kronprins Mohammed bin Salman ham vente til neste morgen før de møttes. 11. oktober var Saudi-lederen i telefonsamtale med Irans president Ebrahim Raisi for å vurdere reaksjonene og «støtte Palestina og forhindre spredning av krig i regionen», ifølge Teheran.
Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian har vært på rundtur i Libanon, Syria, Qatar og Irak og snakket med Emiratenes utenriksminister Sheikh Abdullah bin Zayed.
Diplomatiet skjer på andre fronter. Kina bruker sine kanaler fra normaliseringsprosessen mellom Saudi-Arabia og Iran som Beijing fikk gjennomslag for i mars i år.
Kinas spesialutsending Zhai Jun er i kontakt med Saudi-Arabias viseutenriksminister for politiske saker, Saud bin Mohammed al-Sati, og har hatt gruppemøte med arabiske utsendinger i Beijing for å drøfte politiske og humanitære saker.
Israel er «dypt skuffet» over at Kina ikke har uttrykt «sterkere fordømmelse» av Hamas. De arabiske ambassadørene oppfordrer Beijing til «fortsatt å spille en positiv og konstruktiv rolle» ut fra «sin rettferdige posisjon».
Dette vil USA bli målt på.