Fredag starter landsmøtet i Fellesforbundet, det klart tyngste LO-forbundet i privat sektor. I tillegg til å ha 170.000 medlemmer, er det de som organiserer de såkalte frontfagene i konkurranseutsatt industri. Det de bestemmer seg for, får avgjørende påvirkning på tariffoppgjørene.
Den makta ønsker nettverket Pensjon for alle å bruke i kampen om avtalefestet pensjon (AFP). Pensjonsaktivistene vil stanse planene LO-ledelsen har om å forhandle fram en ny AFP-ordning i vårens lønnsoppgjør. Pensjon for alle mener arbeidstakere kan ende opp med en «halvert AFP», noe de vil spre i et notat de deler ut til delegatene på landsmøtet.
– Landsmøtet bør gå for å beholde dagens AFP. Vi vet hva vi har i dag, men ikke hvordan reformert AFP blir, sier Sigurd Tobiassen til Klassekampen.
Han sitter i styret for Pensjon for alle og er organisasjonsarbeider i Fellesforbundet i Agder.
Lavere ytelser
Kravene til dagens AFP-ordning gjør at mange fagorganiserte ikke kvalifiserer til å få ytelsen, særlig i en del servicenæringer. Samtidig gir dagens AFP et solid tilskudd til de som mottar den, og dem er det mange av i industribedriftene. I snitt fikk hver mottaker nesten 70.000 kroner i AFP-utbetaling i 2022.
Denne skeivfordelingen førte til at LO og NHO gikk sammen om en felles utredning i 2021. Her ville LO ha like gode ytelser, men til langt flere – samtdig som NHO ville at ordningen ikke skulle koste mer. Det er modellen fra deres utredning som ligger til grunn for den hissige debatten i LO om å kreve AFP-reform i lønnsoppgjøret. I den reformerte ordningen bygger kan man opparbeide seg AFP-rettigheter gjennom hele yrkeslivet, og hvert år man jobber i en bedrift med AFP-avtale, skal telle. Langt flere kan få AFP-tillegg med denne varianten. Men utbetalingen kan bli betydelig lavere. Pensjon for alle hevder i sitt notat at 96 prosent av de som kan få full AFP med dagens ordning, vil få mindre ved en omlegging.
– LO har skutt seg selv i beinet. I tariffoppgjøret 2018 forhandlet de fram en endring til noe vi ikke ante hva skulle bli. Det skulle ikke koste mer, men skulle tette alle hull. Den eneste måten å oppfylle det på er å halvere utbetalingene. Skal flere få, må ytelsene ned, sier Tobiassen, som selv har bakgrunn fra 28 års arbeid på verft.
Brei motstand
Representantskapet i Fellesforbundet prøver seg med et kompromiss i sin innstilling til landsmøtet – en variant av den nye modellen, men der man vil trenge færre års opptjening enn i LO/NHO-modellen for å få samme ytelse som i dag. Samtidig foreslår de å øke inngangsprisen for å få AFP: Man må jobbe minst ti år i tariffbunden bedrift, og opptjeningen skal basere seg bare på lønn som omtrent tilsvarer industriarbeiderlønn.
Skal Tobiassen og de andre i nettverket vinne fram på landsmøtet, må de få støtte fra breie miljøer i forbundet. I deler av industrien er skepsisen til AFP-reform stor.
– Avdelingen min har et klart standpunkt. Vi mener reformert AFP ikke er løsningen, sier Stian Sagvold, klubbleder for Fellesforbundet ved industrikjempen Aker Verdal, til Klassekampen.
Han viser til at ny AFP vil fordele samme pott penger til langt flere.
– Det vil bli vanskelig for meg å gå til mine medlemmer i Aker Verdal og si «vi skal gå til streik for lavere ytelser». Når begynte fagbevegelsen å gå til kamp for å senke ytelsene? Vi skal løfte andre opp, sier han.
– LO mener at det går an å få mer penger til ordningen fra både arbeidsgiverne og staten i et lønnsoppgjør, og at ytelsene dermed kan bli bedre?
«Dagens ordning er dyr og går også til direktører med millionlønn.»
— Richard Storevik, leder i Fellesforbundets avdeling 5
– Ja, de tror godt om dem. Arbeidsgiverne har sagt at de ikke vil være med på noe. Dagens regjering vil kanskje det, men hva skjer om to år? Det er en veldig krevende sak for oss. Slik LO prøver å selge reformert AFP nå, så er det ikke godt nok. Det er for mye uavklart til å være med på det.
Skepsis i vest
Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet har så langt signalisert at han kan være med på et AFP-oppgjør til våren, forutsatt at forbundets forbedringskrav etterkommes. Men i hans opprinnelige avdeling, avdeling 5 i Bergen, er det skepsis.
– Det er en vanskelig sak, men jeg stiller meg i rekka til de som vil beholde dagens ordning, sier avdelingsleder Richard Storevik til Klassekampen.
Han sier dagens ordning har store svakheter, men at det som har blitt foreslått i stedet, så langt ikke er bra nok.
– Jeg vil egentlig tilbake til en AFP som er for sliterne. Dagens ordning er dyr og går også til direktører med millionlønn.
– Hva synes du om representantskapets modifiserte AFP-forslag?
– Det går i riktig retning, men ikke langt nok så langt.
