Voldsbølgen i Sverige mangler sidestykke. September er nå den dødeligste måneden i Sverige på fire år. 12 menneskeliv har gått tapt på 22 dager. Politiet har mistet kontrollen over flere bydeler. Det er ingen grunn til å underdrive alvoret.
Sammenbruddet i Sverige skaper med rette bekymring her i Norge. Men skal vi unngå Sveriges kriminalitetsbilde, bør vi faktisk forstå det. Da er det lite å lære av analysen til den svenske regjeringen. Statsminister Ulf Kristersson sa nylig til TV4 at «gjengene slutter først når vi låser dem inne, eller utviser dem fra landet». Det er i beste fall naivt, og i verste fall en avledningsmanøver.
I beste fall er det naivt, fordi strengere straffer sjelden fører til lavere gjengkriminalitet. Mens strafferammene faktisk har økt i Sverige, har ikke voldskriminaliteten avtatt av den grunn. Fra 2015 har antall innsatte i Sverige økt med over tusen mennesker. I 2022 var det gjennomsnittlige belegget på 107 prosent. Til sammenligning ble 85 prosent av plassene i Norge benyttet samme år. Den svenske Kriminalvården har over flere år vært underfinansiert og kraftig underbemannet. Overfylte fengsler med utslitte ansatte skaper ikke lovlydige borgere.
I verste fall er Kristerssons uttalelse en avledningsmanøver. For den travleste verveboden til gjengene har han ansvaret for selv: skolen. Samtidig som flere fengsles, rekrutteres tre ungdommer daglig til gjengene, ifølge svensk politi. Flere av dem er under den kriminelle lavalderen på 15 år. Hvert år utgjør det nesten tusen unge. De aller fleste av dem er gutter som har falt ut av skolen. Ungdommer som heller risikerer livet som fotsoldater i en gatekrig, enn å skape seg en framtid på skolebenken.
De aller fleste som begår gjentatt kriminalitet, har først mistet et fellesskap rundt seg. Det er ikke rart at de med lavest status i skolegården lokkes til et gjengmiljø der sosial status kan nås ved andre midler. På sitt beste kan skolen være det fellesskapet som stiller opp når det stormer som verst, med ansatte og medelever som fanger opp dem som glir ut. På sitt verste skyver skolen de samme ungdommene ut.
Utfordringen i Sverige er at begge ytterkantene finnes. Svenske skoler er blant de mest segregerte i Europa. Carl Bildts borgerlige regjering innførte i 1992 fritt skolevalg over hele Sverige og fri etableringsrett for privatskoler som kan ta utbytte. Siden skolereformen har forskjellene økt kraftig mellom elever i Sverige, ifølge tall fra OECD. Mens andelen 18-24-åringer med kun grunnskoleutdanning falt fra 14 til 10,6 prosent i EU mellom 2009 og 2018, steg den fra 7 til 9,6 prosent i Sverige. Den svenske skolen produserer stadig flere dropouts, mens resten av Europa går motsatt vei.
«Svenske skoler er blant de mest segregerte i Europa»
Den svenske journalisten Emma Leijnse undersøkte skoleforskjellene i boka «I en annan klass» (2022). Hun fulgte to skoler over tre år: én i en vanskeligstilt bydel i Malmö og én i en velstående forstad i Lund. Hun fant tre grunner til forfallet i svenske skoler.
For det første bor svensker mer segregert i sosioøkonomiske grupper, som gjenspeiler skolene rundt. Samtidig har en kraftig økning i private skoler ført til at de ressurssterke elevene, ofte med etnisk svenske foreldre, «rømmer» fra den kommunale skolen. Til slutt har fritt skolevalg ført til at elevene med gode karakterer velger bort sin egen nærskole, til fordel for «bedre» skoler.
Det går kraftig utover resten. Skolene som elever med lave karakterer må gå på, har langt flere elever per lærer, større utfordringer å ta tak blant elevene og mindre penger til å gjøre jobben. For ikke bare søker flest mulig elever seg vekk fra «dårlige» skoler; i tråd med den borgerlige skolereformen følger statlige tilskudd elevene uansett hvilken skole de velger. Derfor forsterker lave søkertall økonomiske utfordringer i skolen. Skolen Leijnse fulgte i Malmö, som stort sett hadde elever med innvandrerbakgrunn, var preget av hyppige voldsepisoder, skytinger utenfor skolen og høyt sykefravær blant ansatte.
Resultatet av den svenske markedsskolen taler for seg selv. På Rosengårdskolen i Malmö, en av Sveriges mest segregerte grunnskoler, sto kun 13 prosent av elevene i alle fag i 2012. Sju av ti Rosengårdelever avsluttet skolegangen etter ungdomsskolen.
Sju av ti. Hvem følger dem videre? Kriminelle gjenger står i hvert fall helt klare.
Volden som herjer i svenske byer er det kun gjerningspersonene som har skyld i. Ansvaret for at vi mister ungdommer til gjengene, hviler på fellesskapet. Det eneste som er overraskende over at tre ungdommer daglig verves til gjengene, er at de ikke får tak i flere.
Kampen mot «svenske tilstander» i Norge vinnes ikke med bevæpnet politi, strengere straffer og innvandringsstopp. Kampen vinnes om vi bygger en sterk fellesskole der alle elever kan lykkes.
