Kine Siksjø-berg har delt denne artikkelen med deg.

Kine har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattTengspråk

Sosial dumping i statlig regi

Tegnspråktolkenes oppdrag spenner over alle områder i samfunnet, fra vugge til grav. Vi elsker jobben vår og har holdt ut lenge. Men det er en grense for hva vi kan leve med. Den grensa har vi nå passert. Det vår arbeidsgiver, Nav, driver med er intet annet enn sosial dumping i statlig regi.

Retten til tolk er lovfestet. For en del av Norges innbyggere er det å ha tilgang til tolk nøkkelen til å kunne ta utdanning, delta i arbeidslivet, i begravelser og konfirmasjoner, få med seg kritisk informasjon under legetimer, men også til å kunne delta i demokratiet.

Likevel var det, ifølge Nav Tolketjenestens egne tall, 10.300 tolkeoppdrag på norsk tegnspråk som ikke ble dekket i 2022. Det er et skremmende høyt tall.

Man skulle jo tro at tolk er tolk og at alle innleide tolker gjennom Nav fikk samme lønn, men den gang ei. Innleide talespråktolker gjennom Nav tjener mer enn dobbelt så mye i timen som tegnspråkstolkene, til tross for at vi har treårig bachelorgrad. Som frilansere må vi også sette av midler til sosiale utgifter som pensjon, feriepenger, sykepenger de 16 første dagene ved sykdom og dersom man er hjemme med sykt barn.

I en hverdag som preges av prisstigning, inflasjon og stadig høyere levekostnader, står frilans tegnspråktolker i en umulig situasjon. Det er derfor kanskje ikke så rart at da Tolkene i Akademikerforbundet, fagorganisasjonen for tolker, skulle gjennomføre en spørreundersøkelse om arbeidsvilkårene for frilanstolkene, sa hele tre av fire at de enten hadde eller vurderte å slutte på grunn av arbeidsvilkår og lønn.

Problemet er altså ikke mangel på tegnspråktolker, men at vi ikke har råd til å stå i jobben. Det er opp til departement og regjering å finne en løsning på denne forskjellsbehandlingen, før det er for sent. Når tolkene kaster inn håndklet, mister tolkebrukerne livsviktig tilgang til samfunnet. Gi oss en lønn vi kan leve av, det haster!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Visum

Feil, UDI

Klassekampen skrev 25. august om saken til den tyrkiske menneskerettighetsaktivisten Enes Hocaoğulları. Enes var i Norge i april i forbindelse med en konferanse i regi av SAIH, og i løpet av besøket ble det gradvis klart at en retur til Tyrkia på daværende tidspunkt ville medføre betydelig risiko for urettmessig fengsling. Vi bisto derfor Enes med å søke forlengelse av besøksvisumet, slik at han kunne bli i Norge til situasjonen hadde roet seg. På tross av at SAIH stod som garantist for kostnadene knyttet til en slik forlengelse, fikk Enes avslag. Nå er han arrestert av Erdogans regime. UDI svarer at det ikke finnes egne ordninger for visum for menneskerettighetsforsvarere.

Klima

Klimakrisa og handle­kur­ven

I Klassekampen 25. august bestrider Jon Naustdalslid hovedpoenget i min kronikk 15. august: at klimakrisa driver opp matvareprisene. Han innrømmer at appelsinprisene har steget etter dårlige avlinger i Brasil, og at Floridas appelsinproduksjon er redusert med nær 90 prosent de siste 20 årene grunnet uvær og sykdom. Han peker også på økte kaffepriser, men tilskriver dette «auka produksjonskostnader» og «andre samansette årsaker» – uten å forklare hva dette faktisk innebærer. Kanskje kan Naustdalslids kritikk leses i lys av hans skepsis til hvor alvorlige klimaendringene egentlig er. Han skriver at de «er reelle nok», men samtidig at det er «oppsiktsvekkande at… ikkje verknadene er langt meir dramatiske».

Boligpolitikk

En annen bolig­politikk er mulig!

Boutgiftene er den største utgiften for fattige familier i dag og den viktigste årsaken til økt fattigdom. Mange familier kjenner på trangereøkonomi. Matkøene hos Kirkens Bymisjon blir lengre når boligprisene stiger. Det finnes få rimelige utleieboliger og de som finnes, selges unna. Å leie er blitt dyrere enn å kjøpe den samme boligen. Tomtepris og utbyggerfortjeneste utgjør halvparten av boligprisen. 40 prosent av alle husstander i Oslohar ikke inntekt til å kjøpe en toroms på 45 m2. Med krav om 10 prosent egenkapital for å få lån, øker andelen som ikke har råd til halvparten av Oslos husholdninger. Cirka 10.000 leiligheter er solgt fordi utleie ikke «lønner seg», fordi Investering av boligkapitalen i fonds eller aksjer gir høyere profitt enn utleie.