– Det er alvorlig for Kode og kunst- og kulturfeltet på Vestlandet at de velger å kutte så dramatisk, sier Petter Snare, direktør ved Kode Kunstmuseer og komponisthjem.
Fredag la regjeringen fram forslag til neste års statsbudsjett. Der foreslår de å redusere statsstøtten til Kode fra 53 millioner til 46 millioner. Også i fjor kuttet regjeringen Kode med 10 millioner, men da reddet SV Kodes bevilgning i budsjettforhandlingene med regjeringen.
Kuttene skjer samtidig som kulturminister Lubna Jaffery (Ap) øker Nasjonalmuseets bevilgning med 73 millioner kroner – fra 863 til 936 millioner.
– Dette kom som lyn fra klar himmel for oss, sier Snare.
Skyldes mangelfull plan
Kode forvalter sju museer, en av landets største kunstsamlinger og flere komponisthjem, deriblant arven etter Edvard Grieg og Ole Bull.
Torsdag uttalte Snare til Klassekampen at museet har slitt med dårlig økonomi og underfinansiering over lengre tid.
– Jeg sier ikke at vi skal ha like mye i støtte som Nasjonalmuseet, men årets bevilgninger viser at skjevfordelingen fortsetter, sier Snare og påpeker at økningen til Nasjonalmuseet er større enn hele Kodes tilskudd.
Kulturminister Lubna Jaffery sier til Klassekampen at hun lenge har vært opptatt av Kodes krevende situasjon.
– Samtidig opplever jeg ikke at de har en god nok plan for hvordan de vil løse disse utfordringene. Selv om vi hadde gitt de 20 millioner ekstra i år, ville det stadig vært mange uløste utfordringer.
Jaffery sier hun formidlet dette til Snare over telefon før budsjettet skulle legges fram. Nå ønsker hun å sette seg ned sammen med museumsledelsen og gå gjennom porteføljen til museet.
– Sannheten er at de i dag bruker mye penger på ting som ikke er kunst, som parkdrift og bygningsvedlikehold. Derfor mener jeg det er viktig at vi ser gjennom alt. Vi mener det er viktig at de bruker mest mulig på kunstformidling, da det er denne biten som ligger til oppdraget, sier Jaffery.
– Nedprioriterer Bergen
Kode er ikke den eneste Bergensbaserte kulturinstitusjonen som er misfornøyd med årets budsjett. Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, reagerer kraftig på at oppstartsmidler til Griegakademiets planlagte nye lokaler ikke er med i budsjettet.
Til Khrono sier hun at «regjeringen velger konsekvent å overse vestlandskulturen» og kaller det «totalt ubegripelig og et svik».
Hilde Sandvik, tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, er opprørt over det hun mener er en tydelig nedprioritering av Bergen i kulturbudsjettet fra regjeringen.
– Utviklingen er at indrefileten i fjordbyen i Oslo fylles av stadig flere prangende kulturbygg, som krever en urimelig stor del av de statlige midlene, sier hun.
Det har vært en tydelig vridning i kulturpolitikken over lang tid til å etablere Oslo som én sentral kulturby i Norge, mener Sandvik, kjent som programleder for «Norsken, svensken og dansken» på NRK.
Kode har bedt om 117 millioner fra staten fordelt på årene 2024, 2025 og 2026 for å kunne ferdigstille restaureringen av Bulls komponisthjem på Lysøen. Dette har heller ikke blitt hørt.
– Ole Bulls slott på Lysøen er i ferd med å smuldre opp, sier Sandvik.
SV mener de bryter løfte
Ifølge programlederen er det mye frustrasjon langs kysten over mangelen på forståelse for kystkulturens bidrag til den nasjonale rikdommen som nå havner i Oslo.
– Fjordbyen i Oslo har blitt et Dubai, med en enorm rikdom kulturelt og arkitektonisk, sier hun.
SVs Audun Lysbakken mener kuttene i Kode er provoserende og at regjeringspartiene gjør det motsatte av det de har lovet, nemlig å gjøre noe med skjevfordelingen mellom kulturinstitusjoner i Bergen og hovedstaden.
– I to år på rad har SV forhandlet inn økninger til Kode, og jeg hadde virkelig forventet at kulturministeren respekterte det, sier Lysbakken.
Også Høyres Tage Pettersen er overraska over at en kulturminister fra Bergen gjør slike prioriteringer.
– I mange år har vi hatt en diskusjon om at man politisk prioriterer kultur fra hovedstaden foran institusjonene i resten av landet, og det får man jo rett i her. Jeg tror dette bare bidrar til å forsterke krangelen om kultur innafor og utafor Ring 3 i Oslo, og det er uheldig.
Kulturbudsjettet for 2024
- Regjeringen foreslår å bevilge potten til kunstnerstipendordningene med 11 prosent, altså 48 millioner kroner. Det gir rom for å opprette 44 nye stipendhjemler og å øke satsene fra 229.000 kroner til rundt 318.000 kroner.
- Kompensasjons- og vederlagsordningene for rettighetshavere og kunstnere foreslås styrket med 43 millioner kroner. 15 av disse skal gå til økt driftsstøtte for visningssteder med statsstøtte, øremerket utstillingsvederlag og honorarer til kunstnere.
- For å sikre stimulere til filmproduksjon over hele landet foreslår regjeringen å styrke tilskuddene til den regionale filmvirksomheten med 30 millioner kroner.
- Det frie scenekunstfeltet har lenge etterlyst en langsiktig og forutsigbar tilskuddsordning for etablerte kompanier. Regjeringen foreslår å opprette en slik ordning under Norsk kulturfond med en ramme på 26 millioner kroner.
- Det foreslås å styrke bevilgningene på likestillingsområdet med 18 millioner kroner. Det skal blant annet etableres et femte likestillingssenter.
- Tilsagnsfullmakten for insentivordningen for film- og serieordninger foreslås økt fra 100 til 130 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 415 millioner kroner.
- Det foreslås full merverdiavgiftskompensasjon for byggingen av nye idrettsanlegg og regjeringen foreslår å styrke ordningen med 90 millioner kroner.
- Satsingen på dataspill foreslås styrket med 10 millioner kroner, hvorav 7,5 går til Filmfondets ordninger for utvikling og lansering av dataspill.
- Regjeringen går inn for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, og foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 89,8 mill. kroner.
- I Hurdalsplattformen varslet regjeringen en ny insentivordning for ny, norsk dramatikk. Arbeidet med ordningen vil starte opp denne høsten.