Som barn leste jeg ei bildebok om ei jente som reddet livet til en gullfisk som ved et uhell hadde hoppet ut av en glassbolle. Som belønning skulle hun få oppfylt tre ønsker, og jeg husker ett. Jenta ville ha ei bok som aldri tok slutt. Hun syntes nemlig at det tristeste i verden var at ei bok tok slutt. Fisken oppfylte ønsket, og foran henne åpenbarte det seg en koloss av ei bok med flere sider enn hun hadde liv foran seg. Tilfreds satte hun i gang med å lese, og jeg var rystet. For ei sprø jente! Bøker skal jo ta slutt!
Selja Ahava og Emma Pukkonens essaysamlinger åpner for dialog om litteraturens strukturer.
Om trolldom og teknikk
