Med den slående tittelen «Mennesket i dystre tider» er det som om Hannah Arendts bok peker rett inn i vår tid, selv 55 år etter at den først ble utgitt. Tittelen henspiller på ti mennesker Arendt skriver om, noen hun hadde kjent, de fleste ikke, alle nå døde. Det de hadde felles, med ett unntak, var at de levde og virket i det 20. århundre, med «sine politiske katastrofer, moralske ulykker og sine forbløffende nyvinninger på kunstens og vitenskapens område.» Alle bar de spor av en dyster tid, og likevel, de var i stand til å bevare en forbløffende uavhengighet, i tanke og handling.
I mørke tider insisterte Hannah Arendt på å finne lys i enkeltliv og biografier, heller enn i teori og ideologi.
En anelse lys
