KonsertOpera

Tafatt Traviata

Scenografien er høydepunktet i en musikalsk middels forestilling.

Magnus Andersson
FLORAS FEST: I sort og burgunder. Foto: Erik BergFLORAS FEST: I sort og burgunder. Foto: Erik Berg

Giuseppe Verdi

La Traviata

F.M. Piave (libretto)

Anja Bihlmaier (dir.), Lina Johnson (Violetta), Bror Magnus Tødenes (Alfredo), Johannes Weisser (Germont), m.fl.

Den Norske Opera & Ballett, 28. september

I starten av Operaens oppsetning av «La Traviata» (fra 1853), er det eneste vi hører et menneske som har vanskelig for å puste. Det er Violetta, som skal dø av sykdom før operaen er omme. Så begynner forspillet: Violetta henter seg inn, fornekter sykdommen og byr opp til en heidundrende fest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festival

Over vidda

Horntveth, Maurseth og Herskedal på Voss.

Kommentar

Stillhet som musikk

Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to. Disse lydene er så dyrebare at jeg har vansker med å skrive. Snart kommer motorsagene og ryddesagene, plenklipperne og traktorene inn i dette fredelige lydbildet, smusser det til med støy.

Intervju

I grenseland

Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.