KonsertOpera

Tafatt Traviata

Scenografien er høydepunktet i en musikalsk middels forestilling.

FLORAS FEST: I sort og burgunder. Foto: Erik BergFLORAS FEST: I sort og burgunder. Foto: Erik Berg

Giuseppe Verdi

La Traviata

F.M. Piave (libretto)

Anja Bihlmaier (dir.), Lina Johnson (Violetta), Bror Magnus Tødenes (Alfredo), Johannes Weisser (Germont), m.fl.

Den Norske Opera & Ballett, 28. september

I starten av Operaens oppsetning av «La Traviata» (fra 1853), er det eneste vi hører et menneske som har vanskelig for å puste. Det er Violetta, som skal dø av sykdom før operaen er omme. Så begynner forspillet: Violetta henter seg inn, fornekter sykdommen og byr opp til en heidundrende fest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.