Første gang jeg så «Nytt på Nytt» kan jeg ha vært åtte år gammel, broren min seks. Pappa hadde avvist vår bønn om å få se på det oransje programmet som de voksne lo så hjertelig av hver fredag, ved å vennlig forklare oss at det ikke var morsomt for barn.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
