DebattØkonomi

Regjeringen har sviktet

For to år siden opplevde norske husholdninger og næringsliv en kraftig økning i strømprisene, noe som skyldes at Norge gjennom tilknytning til det EU-baserte Acer ble knyttet til det europeiske strømmarkedet. Det tidligere godet som rimelige strømpriser hadde vært var plutselig historie. En del av den ekstra kostnaden ble kompensert av strømstøtte, men dette gjaldt ikke næringslivet. Disse fikk økte kostnader som slo ut i høyere varepriser og bidro sammen med de økte strømprisene til høyere inflasjon. Det synes også som matbaronene utnyttet muligheten og hevet prisene på mange produkter godt over de økte innkjøpskostnadene. For å holde kronekursen nede solgte Norges Bank norske kroner på oppdrag fra regjeringen. Dette hadde imidlertid den negative effekt at økte priser på importerte varer bidro til å importere inflasjon. For riktig å gjøre vondt verre etterfulgte Norges Bank sitt mandat fra regjeringen og hevet renten flere ganger for å bidra til å bremse inflasjonen. Rentekostnaden for vanlige folk og næringsliv er mer enn doblet i løpet av de siste par årene. Dette skjedde på tross av at inflasjonen ikke først og fremst er etterspørselsdrevet, men i stor grad importert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.