I en kommentar i Klassekampen 4. oktober undres Mímir Kristjánsson hva som er verst, «å eie eller rane en bank»? I DNB ser vi annerledes på det. Vi mener det verste ville være om vi og andre banker ikke var rustet til å støtte folk og næringsliv gjennom opp- og nedturer i norsk økonomi. Kristjánsson har en viktig stemme i meningsmangfoldet i demokratiet vårt, men i innlegget presenterer han flere misvisende påstander som fakta. Disse uriktige påstandene må korrigeres.
Regjeringen har sviktet
For to år siden opplevde norske husholdninger og næringsliv en kraftig økning i strømprisene, noe som skyldes at Norge gjennom tilknytning til det EU-baserte Acer ble knyttet til det europeiske strømmarkedet. Det tidligere godet som rimelige strømpriser hadde vært var plutselig historie. En del av den ekstra kostnaden ble kompensert av strømstøtte, men dette gjaldt ikke næringslivet. Disse fikk økte kostnader som slo ut i høyere varepriser og bidro sammen med de økte strømprisene til høyere inflasjon. Det synes også som matbaronene utnyttet muligheten og hevet prisene på mange produkter godt over de økte innkjøpskostnadene. For å holde kronekursen nede solgte Norges Bank norske kroner på oppdrag fra regjeringen. Dette hadde imidlertid den negative effekt at økte priser på importerte varer bidro til å importere inflasjon. For riktig å gjøre vondt verre etterfulgte Norges Bank sitt mandat fra regjeringen og hevet renten flere ganger for å bidra til å bremse inflasjonen. Rentekostnaden for vanlige folk og næringsliv er mer enn doblet i løpet av de siste par årene. Dette skjedde på tross av at inflasjonen ikke først og fremst er etterspørselsdrevet, men i stor grad importert.