Det skulle være dugnadshelg på hytta til svigers. Så nå er det min tur å rante over togtilbudet i detta landet.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentI anledning nasjonaldagen trykker vi vers to til seks av «Ja vi elsker». Brett, riv og ta med som huskelapp! Det første og de to siste versene kan du vel på rams? 2. Dette landet Harald bjærged med sin kæmperad, dette landet Håkon værged, medens Øjvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod. 3. Bønder sine økser brynte, hvor en hær drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte, så den lystes hjem. Kvinner selv stod op og strede som de vare mænd; andre kunde bare græde; men det kom igen! 4. Vistnok var vi ikke mange; men vi strak dog til, da vi prøvdes nogle gange, og det stod på spil; ti vi heller landet brænte, end det kom til fald; husker bare, hvad som hændte ned på Fredrikshald! 5. Hårde tider har vi døjet, blev tilsidst forstødt; men i værste nød blåøjet frihed ble oss født. Det gav faderkraft at bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlig. 6. Fienden sit våben kasted, op visiret fór, vi med undren mod ham hasted; ti han var vår bror. Drevne frem påstand av skammen gik vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!.
Tekst: Bjørnstjerne BjørnsonJeg var på en kunstutstilling en gang. Der var det en liten seksjon med automatisme. Det er når kunstneren lar seg hypnotisere eller går inn i en slags transeaktig tilstand for å tegne (eller skrive, tror jeg) det som underbevisstheten skaper. Utstillingen var pinlig. For sånn som jeg husker det, var det bare Strindberg og en del andre mannlige gutter som tegnet nakne damer. Hvorfor ikke prøve. Jeg lar Hypno kaste sitt spiraldekte klede over mitt sinn og skriver akkurat det som faller meg inn.
TustenVi er (fortsatt) på vei til Marseille. Vi er (fortsatt) på Schiphol. Vi er (fortsatt) overopphetede etter joggetur 1, joggetur 2 og et sett komplekse psykosomatiske stressreaksjoner. Det viste seg heldigvis at det å rekke flyet til den uventede og høyst uønskede mellomlandingen i Paris ble en smal sak, iallfall med den logistiske farsen som nettopp hadde utspilt seg i naboterminalen friskt i minne. Det er det som er så flott med traumer. Alt annet virker ganske lett etterpå. Enda lettere blir det når flyselskapet oppgraderer deg til businessklasse for å unngå kjeft og/eller søksmål.
Rægerocker