Kommentar

Historier som drukner

For å beskytte dem på scenen ønsker ikke Oslo Nye Teater anmeldelser av «Fotspor». Ivaretas da teatret som et kunstnerisk rom?

Et trygt rom: I «Fotspor» får ni unge mennesker mellom 16 og 26 år fortelle sine personlige historier. Oslo Nye Teater ønsker ikke anmeldernes kritiske blikk på forestillingen. Foto: Lars OpstadEt trygt rom: I «Fotspor» får ni unge mennesker mellom 16 og 26 år fortelle sine personlige historier. Oslo Nye Teater ønsker ikke anmeldernes kritiske blikk på forestillingen. Foto: Lars Opstad

Lørdag 23. september hadde et helt nyetablert teaterprosjekt – Borgerteatret – premiere på sin første forestilling på Oslo Nye Teater. Da jeg skulle bestille anmelder­billett til «Fotspor», som forestillingen heter, fikk jeg beskjed fra teatret om at de ikke ønsket anmeldelser. Forklaringen var regissørens ønske om å beskytte dem som sto på scenen. I forestillingen forteller ni unge mennesker mellom 16 og 26 år personlige historier om alt fra å ha vært løpegutt for narkotikasalg til å ha blitt født gjennom surrogati, leve med alvorlig psykisk sykdom eller vokse opp under barnevernets omsorg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

I fire år har Irene Ojala (64) kjempet for sykehus i Alta. Men hun har post­adres­se i Bodø og føler seg like hjemme i Oslo.

De langsik­tige effektene av folke­fes­ten i Trondheim vil bli store og langvarige.

Kinas utenriks­de­par­tement fremmer et dataspill som en modell for fred og samarbeid mellom USA og Kina.