Lørdag gikk Slovakia til valg. Og i motsetning til hva to valgdagsmålinger viste, var det ikke det liberale og provestlige partiet Progresívne Slovensko (PS) som ble størst.
Da 99 prosent av stemmene i går var talt opp, var det klart at valgvinneren er eksstatsminister Robert Ficos populistiske parti Smer, som fikk 23 prosent av stemmene.
Partiet beskrives gjerne som tydelig venstreorientert i omfordelingspolitikken. Samtidig omtales det som nasjonalkonservativt og verdikonservativt i flere store saker i vår tid – fra LHBT-spørsmål til klimapolitikk og Ukraina-krigen.
Før valget uttalte Fico at Slovakia ikke lenger bør støtte Ukraina med våpen og at sanksjonene mot Russland bør avvikles.
– Setter Slovakia først
Ficos Ukraina-linje har fått liberale medier og politikere til å slå alarm. Etter valgseieren har flere vestlige medier omtalt Fico som «prorussisk», «pro-Kreml» og, som i Financial Times, «anti-ukrainsk».
To norske forskere nyanserer dette bildet. Eva Sarfi er førstelektor i Øst-Europa-studier ved Universitetet i Oslo. Hun mener Ficos motvilje til å fortsette å støtte Ukraina med våpen eller ta imot flere flyktninger handler mest om at den tidligere statsministeren vil prioritere egen befolkning i dyrtida.
– Fico er veldig «Slovakia først». Han sier at en først og fremst må trygge sine egne borgere og bedre økonomien for slovaker, sier Sarfi.
– Det går ikke på at man ikke vil hjelpe ukrainerne, sier Sarfi.
Hun mener slovaker flest ikke har et negativt syn på ukrainere.
– Det handler mer om å si «vi vil ikke at dere skal komme hit, for vi er fattige vi også. Vi har nok med oss selv», utdyper hun.
Slovakia var svært tidlig ute med å støtte Ukraina med våpen i fjor og er blant dem som gir mest Ukraina-støtte, regnet ut fra BNP per innbygger. Samtidig er det det landet i Øst-Europa der lavest andel av befolkningen gir Russland skylda for krigen: kun 40 prosent mener det, ifølge en meningsmåling fra mars.
«Sanksjonsslitasje»
Ønsket om å få slutt på sanksjoner mot Russland handler også i stor grad om økonomi, mener Sarfi. Det bekrefter statsviter Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslomet, som i en kronikk i Klassekampen nylig beskrev hvordan mange slovaker nå lever i «energifattigdom» og kjenner på «sanksjonsslitasje».
– Slovakia er jo så å si totalt avhengig av russisk energi; gass og olje. Det er de fremdeles, men de er under omstilling for å gjøre seg mindre avhengig av det, sier han.
Dette, og den generelle prisøkningen, merker mange slovaker godt.
– Mange ser det som et direkte resultat av sanksjonspolitikken, selv om det sikkert er mer sammensatt enn som så, sier Holm-Hansen.
Fravær av russofobi
Begge forskerne er enige i at det i tilfellet Fico, og også i Slovakia generelt, ikke først og fremst handler om en motstand mot Ukraina.
– Det handler nok heller om fravær av anti-russiske holdninger, sier Holm-Hansen.
Én viktig årsak til dette er Slovakias nære, historiske bånd til Russland. Russland støttet slovakenes frigjøringskamp fra Ungarn og etter oppdelingen av Tsjekkoslovakia i 1989, har Slovakia hatt mye handel og samarbeid med Russland.
– Mange slovaker ser nok russere som sitt broderfolk. Så kulturen i Slovakia er ikke antirussisk. Slovakia er på en måte det motsatte av Polen, forklarer Sarfi.
Holm-Hansen peker på at Fico for eksempel ikke tar til orde for å melde Slovakia ut av EU eller Nato.
– Han er litt nøytral, på en måte. Men i en situasjon der Russland har brutt folkeretten og invadert et naboland, så er det kanskje i praksis det samme som å være litt prorussisk, sier han.
Selv har Fico avvist at han er Putin-vennlig og sagt at han som statsminister vil fortsette å støtte Ukraina selv om det ikke blir med våpen.
– Jeg er ikke for Putin, jeg er for fred, sa han i et intervju i januar på en ungarsk tv-kanal som er vennlig innstilt til Ungarns statsminister Viktor Orban.
Historisk har forholdet mellom Slovakia og Ungarn vært dårlig, men mange ser for seg at dette nå kan snu hvis Fico blir Slovakias statsminister. Ulike kommentatorer og politikere har advart om at Fico kan bli en støttespiller for Orban og stå sammen med ham i saker om for eksempel våpenstøtte-motstand og sanksjonsmotstand.
Sarfi mener disse advarslene er overdrevne og påpeker at Fico er langt mer moderat enn Orban.
– Han er en helt annen type, langt fra så aggressiv. Fico har ikke samme markeringsbehov som Orban, sier hun.
Mye usikkerhet
Begge de to forskerne påpeker at Fico og Smer uansett ikke vil få regjere Slovakia aleine. Mye tyder på at Fico – som tidligere har vært statsminister, men i 2018 måtte gå av etter å ha forsøkt å dempe den politiske krisa som oppsto etter et dobbeltdrap på en gravejournalist og hans forlovede – blir statsminister på ny. Men for å få til det må han klare å bygge en koalisjon.
Selv om alt ennå er åpent, heller de to Slovakia-kjennerne mot at Smer går i koalisjon med utbryterpartiet Hlas. Det er ledet av den populære politikeren Peter Pellegrini, som tidligere var nestleder i Smer. I tillegg kan SNS-partiet, som Holm-Hansen beskriver som høyrenasjonalistisk, bli med. Partiet har sittet i mange regjeringer opp gjennom årene, blant annet med Fico.
Men mye er ennå uvisst. Det er blant annet usikkert hvordan den potensielle koalisjonspartneren Hlas vil forholde seg til Smers Ukraina-linje.
– Hlas har ligget veldig lavt i terrenget når det gjelder holdninger til Ukraina og Russland, sier Sarfi.
– Tror du Fico vil gjennomføre valgløftene om å stanse våpenstøtte og oppheve sanksjoner?
– Han vil nok gå for det, men han vil da oppleve press fra både koalisjonspartnere, opposisjonen i parlamentet og et veldig sterkt press fra EU. Så det er mange usikkerhetsmomenter, avslutter Sarfi.