Akkurat nå

Religion

Jeg hadde ingen religiøs oppvekst. Foreldra mine skulle dog absolutt døpe meg i den lokale kirka som så ut som en blanding av en bunker og et rådhus, men de var bare unge og uvitende. Jeg har tilgitt dem for det og straffer dem indirekte ved å vente med å skjenke dem noe barnebarn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Hunde­testen

Vi mennesker – som hunder – har forskjellig behov for stimuli i løpet av en dag. Selv har jeg sittet hundevakt denne jula, for en strihåra dachs. Da ble det tydelig at jeg har behov for store mengder stimuli, der hunden bare hadde behov for litt. Jeg slet henne ut på lange turer, der hun til slutt måtte bruke all sin stahet for å understreke at nok er nok. Resultatet var en hund som nektet å gå lengre enn rundt kirken, og som foretrakk å sove, all den tida jeg hadde frarøvet henne skjønnhetssøvn. Det var cirka da jeg forsto at hvis jeg skal ha hund, må det være en border collie. Atletisk, energisk, årvåken - og uten nok stimuli blir jeg hyperaktiv.

Nyttår­forsett

Så var vi her igjen – tida på året der vi skal se framover. Planlegge en bedre kropp og helse, og alt annet man kan flagellere seg selv med for ikke å ha oppnådd gjennom året. Begynne å trene, slutte å snuse. For det er for de fleste totalt urealistisk å sette seg ett mål (eller ti) å simpelthen bare få det til. Fire av sju ukedager kommer vi til å skeie ut, og halvveis inn i februar tenker man faen heller, og overkompenserer med tre snus under leppa mens man betaler regningen for treningsabonnementet med ett års bindingstid. Dette er ikke breaking news på baksida av Klassekampen, men her kommer et nytt og banebrytende forslag: Det er på tide å endre hvordan vi ser på nyttårsforsett! Det er på tide med dyp selvinnsikt og et nytt tankesett. I år skal nyttårsforsettet være å feile.

Sør-Korea

Jeg har aldri mistet et fly. Eller, det er ikke sant. Jeg mistet et fly i London en gang, men det var fordi toget sto fast i to timer, så det var ikke min feil, og vi ikke gadd å dra til flyplassen engang. Så jeg har i alle fall aldri løpt gjennom flyplasser og ikke rukket flyet, men det trodde jeg at jeg skulle gjøre denne dagen i Seoul. T-baneturen med et par bytter til flyplassen tok lengre tid enn planlagt, så da vi kom fram, hadde jeg nesten gitt opp. Men vi fikk sjekket inn, og folka i skranken trakk oss til og med ut til tilfeldig bagasjekontroll uten å være stressa på våre vegne.