Akkurat nå

Religion

Jeg hadde ingen religiøs oppvekst. Foreldra mine skulle dog absolutt døpe meg i den lokale kirka som så ut som en blanding av en bunker og et rådhus, men de var bare unge og uvitende. Jeg har tilgitt dem for det og straffer dem indirekte ved å vente med å skjenke dem noe barnebarn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Vaske?

Det finnes mange grader av vasking på hotellrom. Noen steder er (pris- og) servicenivået såpass lavt at det nedprioriteres. Andre steder setter de sin stolthet i å vaske alltid, uansett. Men man får kanskje muligheten til å redde miljøet litt ved å henge opp håndklærne og bruke dem én dag ekstra. Ingenting er som å spare miljøet for litt klesvask når man har flydd i timevis til nevnte hotell, altså. Men uansett: Jeg vasker ikke håndklærne hver dag hjemme, så jeg bruker dem gjerne om igjen, uten at det er noe stort problem. Det som er fascinerende, er at selv om man bruker håndklærne flere dager, insisteres det likevel på å vaske rommet.

Ein knekk i kvardagen

Det er mykje ein kan angre på frå barndomen, som å skyte småfugl med luftgevær, sprenge postkasser med Tigerskott, ringe på hos demente eldre og stikke av, gnikke med isopor på vindauga til grisebøndene i bygda og kople frå bremsane på syklane til lærarane på skulen, men det er òg nokre kjeltringaktige tradisjonar som er i ferd med å gjere comeback i heimen. Eg rakk aldri å konfrontere mi daude mor med dette, men da det skjedde, var eg sikker på at ingen la merke til meg. Det er det ikkje no heller, mest fordi eg bur åleine. Støtt og stadig går eg nemleg rundt og et rå spagetti. Fyrst tek eg tok to stykk spagetti. Deretter plasserer eg dei under langfingeren, men over ringfingeren og peikefingeren. Så pressar eg forsiktig, litt til, og til slutt seier det *knekk*. Som oftast startar eg å gnafse på dei etter det, men om eg skal vere ekstra vill, plasserer eg dei to halve spagettiane på nytt under langfingeren, men over ringfingeren og peikefingeren.

Mini-meg

Jeg har alltid vært mye aleine. Mest aleine. Ingen søsken, foreldre som levde livene sine i telefonen. En mann i radioen ble bedt om å beskrive seg selv med tre ord. Da tenkte jeg at jeg kan beskrive meg selv med disse ordene: Nudler og Den uendelige historien. Det er mer enn tre ord, men det var jo ikke jeg som ble intervjuet. Jeg har aldri lest ferdig Den uendelige historien.