Leder

Nådeløs gjengvold

Den svenske regjeringen åpner nå for at forsvaret skal støtte politiet i arbeidet mot gjengkriminaliteten. Det er et skritt som er høyst uvanlig i et land uten krig eller omfattende terrorvirksomhet, og det viser hvor ekstraordinær situasjonen i Sverige er. Oppgjør i det kriminelle nettverket som kalles Foxtrot skaper utbredt utrygghet og frykt i svenske lokalsamfunn. Svært unge gutter, noen helt ned i barneskolealder, skyter og blir skutt. Natt til torsdag ble en 18-åring drept i Stockholm på et fotballfelt fullt av barn. Bare noen timer etter ble to hus i Uppsala sprengt. Den unge kvinnen som mistet livet, var et tilfeldig offer. Hun er ikke aleine. Tenåringer utrustet med automatvåpen og sprengstoff utgjør nå en fare ikke bare for hverandre, men også for den jevne borger. Rikspolitiet forteller dessuten at de hindrer drap og sprenginger hver uke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.